17 mai er dagen som står som et symbol på det folkelige engasjement i Norge, dagen da alle skal feire at vi bor i et fritt og demokratisk land. 17. mai er dagen for korpsmusikk og tynne knær i hvite knestrømper. Det er en dag for familie og venner og en dag for taler om Wergeland, flagget og grunnloven. Det har vært en stor ære og glede å lede 17 mai komiteen og ikke minst få gå i barnetog igjen.

Til forskjell fra mange andre land som feirer sin nasjonaldag med store militærparader, har vi i Norge valgt å vise fram vår stolthet og vårt framtidshåp, barna våre.

Alle landets skolebarn går i tog om formiddagen hver 17.mai, med små norske flagg i hendene og fargerike faner som presenterer skolen og klassen deres. Slik har det vært fra starten da det første barnetoget ble avviklet og helt fram til i dag, bortsett fra de 5 krigsårene fra 1940 til 1945 da all slik aktivitet ble forbudt av tyskerne. Forrest i toget går flaggborgen som det ofte er speiderne på stedet som tar seg av. De aller fleste skolene har også eget skolekorps som er med på å skape stemning og fest over opptoget.

I Oslo er det i år 112 skoler som har gått i barnetoget og rundt 40 000 barn har gått oppover Karl Johans gt og hilst til Konge familien på slottsbaIkongen.

Små 6 åringer og syngende russ har satt farge på dagen og bidratt til å ta vare på en tradisjon langt inn i det nye århundre

Ideen til barnetoget skal visstnok være unnfanget av skolebestyrer P. Qvam, som også i 1869 arrangerte det første toget med elever fra sin skole. Vår store nasjonalromantiske dikter, Bjørnstjerne Bjørnson, som var timelærer ved Qvams skole og også omgangsvenn med skolestyreren , agiterte livlig for barnetoget i avisene og allerede i 1870 var han med å arrangere toget som da talte 1200 gutter. Det skulle gå nesten 20 år før jentene fikk være med og de første jentene som fikk denne æren, var elever ved Ragna Nilsens skole.

Første gang jentene fikk være med var det på en betingelse og det var at de ikke skulle bære flagg, men ha blomsterkranser i håret.

Det lå politikk i valget av at barn skulle feire grunnlovsdagen og i en politisk urolig tid ble det et viktig for landets ledere å få til en enighet om fremtidens barnetog. Barnetoget ble et symbol for landets grunnlov, barna var fremtiden.

Før barnetogets tid hadde flere byer i landet borgertog og det første borgertoget gikk trolig så tidlig som i 1815.

Som navnet antyder er dette et opptog for de voksne, men mange barn i forskjellige organisasjoner deltar også med liv og lyst i dette toget. Ettersom barnetoget tradisjonelt går om formiddagen, er det ettermiddagen som er folketogets tid. I moderne tid er det vanlig at medlemmer i diverse ideelle organisasjoner utgjør folketoget. Der er det innslag fra sportsklubber, speidere, religiøse samfunn, store (og små) hobbyorganisasjoner, sangkor og humanitære organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp, for å nevne noen. Flere steder i landet er et tradisjon for å premiere de beste og festligste innslagene i toget.

I denne politiske urolige tiden rundt 1870 og frem til unionsoppløsningen i 1905, da feiringen av grunnlovsdagen ble endelig etablert, var det mange måter man valgte å feire grunnlovsdagen på. Det var viktig for borgerskapet å servere frokost til de fattige i fattigstuene for a vise sin solidaritet med allmuen.

Heldigvis er tidene forandret.

Russetoget er et festlig karnevalspreget innslag i feiringen av nasjonaldagen. De unge russ, årets avgangskull fra videregående skoles , feirer at de nå har avsluttet 13 års skolegang og skal ta sin avsluttende eksamen.. I sine røde og blå luer og "uniformer" driver de i sitt tog ap med fenomener i samtiden. Innslagene varierer sterkt i underholdningsverdi fra det helt litt ubehjelpelige til det nesten geniale, men iveren og spillegleden er alltid helt på topp.

I dag har Oslo kommune med ordføreren invitert 1000 skolebarn til fest i byens storstue, Rådhuset. Det er de 5 første skolene i toget som får pølser, is og brus og festen er meget populær ,

Den gang som nå er barna symbolet på fremtiden og vi i Oslo kan være stolte over at vi har en så fin stor-stue at det er mulig å invitere så mange barn til fest.

Vi som er samlet her til denne hyggelige 17 mai lunchen har alle bidratt til at denne dagen er mulig å gjennomføre.

Det er ikke bare den valgte 17 mai komiteen som er i arbeid fra januar til 17 mai , det er alle dere som sitter her som gjør det mulig å få rundt 40 000 barn til nesten å gå i takt til byens flotte barne og ungdoms korps.

Bak alt dette står foreldre og foresatte som gjennom året har bakt utallige kaker og holdt loppemarked for at barnetoget i Oslo kan bli ledet opp Karl Johans gt til feiende flotte marsjer og lyden av skarptrommer.

Politiet, Trafikksjefens etat, Havnevesenet, Friluftsetaten, Skoleetaten med togledere og lærene og ikke minst alle dere som frivillig stiller opp for å holde orden på alle oss andre. Dere har igjen gjort en kjempejobb.

På vegne av 17 mai komiteen en stor takk til dere alle for deres innsats på vår grunnlovsdag.

Til sist, men ikke minst en stor takk til 17 mai komiteens sekretær Gunvor Gravem som gjennom 15 år har holdt orden på nye ledere og komité medlemmer som skal ta stilling til det mulige og ikke minst det umulige situasjoner .

Som leder av komiteen er det trygt og godt å ha en så kunnskapsrik og rutinert medhjelper at det å være leder i denne komiteen bare har vært en glede.

Oslo by feiret i fjor sitt 1000 års jubileum. I år som er året 2001 fortsetter de gode tradisjoner

Med barnetog og festkonserter. Jublende russ og slitne barneføtter.