Shotokan karate
Gichin Funakoshi (1868-1957) ble født på øya Okinawa sør for Japan. Funakoshi er grunnleggeren av stilen Shotokan, og regnes som den moderne karatens far. Han er også den som brakte karate til fastlandet i Japan (1922). Der holdt han en oppvisning som ble godt mottatt og som vakte stor interesse. Dette førte igjen til at Funakoshi etter hvert ble boende i Japan for å undervise og spre karate.
Funakoshi ble opplært i to former av Okinawa karate; Shorin Ryu og Shorei Ryu. Ut i fra dette grunnlaget utviklet Funakoshi sin karate til et sammensatt system av gjennomtrengende og lineære spark, slag og blokkeringer. Med fokus på stor styrke, hurtighet og rene teknikker. Det er det vi i dag kjenner som Shotokan.
Funakoshi kombinerte sitt system med en filosofi om ikke voldelig oppførsel, høflighet, respekt og toleranse.
Innenfor
kampkunsten karate-do finnes det i dag utallige forskjellige stilarter. Likevel
er det noen få som regnes som de mest utbredte. Dette er stilartene Shotokan,
Wado-Ryu, Shito-Ryu og Gojo-Ryu. Av disse igjen har Shotokan vokst til å bli
den mest utbredte.
Stilartsnavnet
Shotokan er navnet på den første Dojo’en til Gichin Funakoshi. Navnet var
det elevene hans som fant på. Funakoshi var interessert i dikt, og han skrev
også selv. Som dikter skrev han under med dikternavnet Shoto. Kan betyr hall, dermed hallen der Shoto
trente. Dojoen ble åpnet i 1936, men ble ødelagt av
et bombeangrep 10. mars 1945.
Filosofien
bak shotokan karate er at én teknikk skal være avgjørende. Et eksempel er en
selvforsvarssituasjon med flere motstandere, hvor man har minimal tid til å
avlevere en teknikk. Tanken er at den raskeste veien fra A til B er en rett
linje.
Shotokan
kan kjennetegnes med lave stillinger (dachi), med rette og direkte slag, spark
og blokkeringer. Shotokan vektlegger balanse og plassering av grunnteknikker.
Treningen består av tre deler som alle avhenger av hverandre; kihon
(grunnteknikker), kata (mønster) og kumite (kamp).