Henning H. Bergsvåg

<< tilbake

Henning H. Bergsvågs (f. 1974) to bøker, Newfoundland (2000) og Nattarbeid (2003), deler flere kjennetegn. Det viktigste er kanskje den tilgrunnliggende tanken at en bok også kan være et sted for leseren å oppholde seg. Et skogholt, marken, asfalt, regn, en radio – disse er noen av bestanddelene som finner sin plass i årets diktsamling, og som utgjør det stedet som er bokens eget. Diktene er på ett nivå så allmenne at alle kan kjenne seg igjen og være her: et landskap, et hus. Samtidig rommer dette landskapet spenninger, gjennom menneskene som befolker det, minner som legger seg over det sette, erfaringer av fravær og død, begjær som både fører sammen og øker bevisstheten om avstand. Spenningene oppstår ikke minst gjennom et språkarbeid med sine egne regler, sine særlige måter å danne sammenhenger og korrespondanser på.

Bergsvågs dikt viser den enkle benevnelsens kraft, hvordan et nærvær kan skrives frem. Men de nærmer seg også adskillelsen mellom menneske og omgivelser – gjennom fornemmelser av å ikke nå frem og projisering av menneskelige egenskaper over på naturen. Dikt-jeg`et kan oppleve "Et konstant tap i alle ting". Det kan falle eller tre inn i seg selv: "Det skal være mulig: å sitte foran et vindu i varmen, kjenne på innsiden av nattkroppen, innsiden av øynene. Tre av seg det seende." Nettopp synet og lyset er gjennomgangsmotiv i Nattarbeid. Synet er diktenes viktigste sans, de visuelle elementene står sentralt, det opptrer en rekke språkfigurer og påstander som "Landskapet er utelukkende lys". Poenget om språkbruken er viktig, for selv om Bergsvågs dikt er enkle, dempede, er de bare tilsynelatende prosaiske.

Diktene taler ofte til et "du", som skifter mellom å være ulike personer jeg`et står i et nært forhold til, og som dermed blir omdreingspunkter for lengsler, forestillinger og språklige nivåer som handler om noe annet enn det konkret nærværende. Leseren kan i lange partier tilegne seg blikket og tenkemåten i diktene, "identifisere" seg med dikt-jeg`et, for så å bli skjøvet ut i et fortolkende forhold til tekstens utsagn: Hva står det her? Tekstene er erfaringsnære, men hemmelighetsfulle; overskuelige, men likevel ikke gjennomsiktige.

Utgivelser: Trøst, en antologi (1999) / Newfoundland (2000) / Nattarbeid (2003)

Audun Lindholm

Henning H. Bergsvåg

Treet er virkelig. Du husker lysbilder, indre syn blandes med tingenes form. Ser du trillebåren som ligger i vintergresset. Rim, rust. Kan du se at jeg flytter sementblanderen i regnet. Ser du ditt eget bilde i vinduet, en refleks i et speil som gjentar seg. Ser du at jeg prøver å vekke deg.

Lukker du øynene ser du det samme mørket som meg.

 

Jeg ligger og puster. Jeg ligger i mørket på madrassen. Jeg så en edderkopp idet jeg sto opp for å hente vann. De kan krype ut av sprekker når jeg sover. De ser ingenting. Jeg er ikke her. De må føle seg fram. De vet ingenting om størrelsen på rommet. De kan bare kartlegge rommet gjennom å vandre steg for steg langs flatene. På åtte bein i det kullsvarte.

 

En dress henger foran den åpne døren, oppslukt av luften. Jeg er like mørk som plassen jeg farger.

Døden kommer, legger seg til rette i deg, som i en kiste. Fyller deg ut.

Isen har brutt sammen omkring steinene på fjellet.