VAKSINASJONSRUTINER OPP
TIL NY VURDERING
I
flere land har veterinære fagmiljøer drøftet behovet for å ta
vaksinasjons-prosedyrer opp til ny vurdering. Spørsmålet som har blitt stilt
er: ”Vaksineres hunder (og katter) i Norge for ofte med for mange vaksiner?”
En arbeidsgruppe ble satt sammen av forskere fra Veterinærinstituttet,
Norges Veterinærhøgskole og Den Norske Veterinærforening. Disse skulle i
fellesskap gjøre følgende:
-
gjennomgå litteratur om vaksinasjon på hund og
katt, med vekt på effekt og varighet av beskyttelse, smitterisiko, og
vaksinasjonsanbefalinger i andre land,
-
foreta en kritisk gjennomgang av nåværende
vaksinasjonsanbefalinger,
-
foreslå vaksinasjonsrutiner for hund og katt i
Norge, og for hund og katt som skal reise i EU.
Vaksinasjon regnes for å være et av de mest kostnadseffektive
helseforebyggende tiltakene som er tatt i bruk, både til dyr og mennesker.
Når det gjelder hund, har vaksinasjon klart redusert forekomsten av
alvorlige sykdommer som valpesyke, smittsom leverbetennelse og parvo.
Vaksinehistorien går tilbake til 1700-tallet. I Norge begynte man å
vaksinere hunder mot valpesyke på 1950-tallet. Tilbudet av vaksiner har økt,
og det er nå mulig å forebygge mange sykdommer.
Dagens vaksinasjonspraksis er i stor grad basert på en
standard-prosedyre som har vært nærmest uforandret i flere tiår. Med økende
vaksine-tilbud, stilles det større krav til at veterinæren er i stand til å
vurdere hvert enkelt dyrs behov for vaksinasjon, for bl.a. å unngå
”overvaksinering”. Samtidig er det viktig å huske på at sykdommer som
valpesyke og smittsom hepatitt ikke er utryddet (som det er lett for å tro,
når de i dag er så sjeldne), og at opphør av vaksinasjon vil kunne føre til
alvorlige sykdomsutbrudd.
Konklusjonene til
arbeidsgruppa er det som har praktisk betydning for våre daglige
vaksinasjonsrutiner, og jeg skal skissere dem opp her. Dette er de
vaksine-anbefalinger vi vil komme til å rette oss etter fra nå av.
Det
som danner grunnlaget for valpens beskyttelse de første ukene av livet, er
antistoffene den får fra tispa.(= maternelle antistoffer) Det er derfor
viktig at tispa er godt vaksinert, og at det ikke er for lenge siden siste
vaksinasjon når tispa skal pares. Det kan lønne seg å vaksinere tispa rett
før paring, selv om det ikke er gått ett år siden sist.
Så
lenge disse antistoffene finnes hos valpen – fra 6-12 uker – vil de blokkere
for effekten av vaksinering. De hemmer utviklingen av en immunrespons hos
valpen – dvs. at vaksinen kan beskytte en kort periode, men det medfører
ikke noen varig beskyttelse over tid, sånn som det vil gjøre når valpen blir
vaksinert senere. Når valpen er 12 uker, vil nivået av maternelle
antistoffer hos de fleste valper være så lavt at det ikke hemmer
immunresponsen. Derfor er det viktig at alle valper blir vaksinert ved 12
ukers alder. Og derfor er det også viktig at valper som er vaksinert
tidligere enn 12 uker, blir vaksinert pånytt ved 12 ukers alder.
Perioden
mellom valpens beskyttelse av de maternelle antistoffene - og anbefalt
vaksinasjon ved 12 ukers alder - kalles ”sårbarhetsvinduet”. I denne
perioden er valpen utsatt for smitte,
og det er grunnen til at man,
hvis det foreligger et visst smittepress, anbefaler en vaksine ved 6-8 ukers
alder (som regel gis denne før valpen leveres.)
Til nå har det vært anbefalt en revaksinasjon
ved 4 mnd. alder. Ut fra forskningsresultater med vaksiner som brukes i dag
(med levende virus), er det ikke nødvendig.
|
Èn vaksine ved 12 ukers alder skal gi god nok immunrespons til varig
beskyttelse i ett år for parainfluensa, og to år for de andre komponentene.
Videre anbefales årlig revaksinasjon mot parainfluensa, og annethvert år mot
de andre komponentene.
For
rabies og leptospirose, (bare aktuelt hvis man skal ta hunden med seg til
utlandet), følges de krav myndighetene stiller, selv om produsentene for
eksempel ikke anbefaler å vaksinere valper etter vaksinerte tisper før ved 6
mnd. alder.
Det er
bra at fagmiljøene har slått seg sammen om en slik kritisk gjennomgang av
rutinene for vaksinasjon. Vi ønsker en hundepopulasjon som er godt
beskyttet, samtidig som vi ikke ønsker en situasjon hvor vi ”overvaksinerer”
hundene. Det som imidlertid er synd, er om mindre vaksinasjon fører til
dårligere helsekontroll av hundene – for det ville i sin tur føre til en
generell dårligere helsetilstand blant våre firbente venner. Hvis en hund
lever i 14 år, vil det for de ”friskeste” bety 14 helsekontroller i løpet av
et liv…og det er ikke mer enn det bør være. Det er svært ofte slik at sykdom
avdekkes ved en årlig helsekontroll i forbindelse med vaksinasjon. Da blir
hunden grundig sjekket – og som alltid er det en stor fordel at sykdom blir
oppdaget så tidlig som mulig.
For
valpene sin del, er det noen ting som rutinemessig har blitt kontrollert ved
4-måneders-kontrollen, nemlig utviklingen av tannstilling / bitt, og
tannfelling – og utvikling av skjelettet med tanke på evt.
vekstforstyrrelser. Likeså testiklene hos valper som er litt sene med å ”få
dem på plass”, og - ikke minst- spør vi om alt går greit når det gjelder den
sosiale utviklingen av valpen, og samspillet mellom valp og eier. Hvis vi
skjønner at det bærer av sted i en retning som ikke er ønskelig for hund og
eier, er vi ikke sene med å anbefale eieren å ta kontakt med rette instans
(hundeklubben!) for å få hjelp til å trene riktig med hunden.
Vi vil
nå ikke lenger anbefaler en vaksine ved 4-mnd. alder, men vi synes det er
uheldig at en kontroll på et såpass viktig tidspunkt i utviklingen faller
bort. Vi kommer derfor til å anbefale en ”halvtårs-kontroll”, der vi vil gå
igjennom de tingene som før ble sjekket ved 4 mnd. Dette kan for eksempel
kombineres med id-merking av valpen, som kan være en fordel å få på plass
før kjønnsmodningen (da verden utenfor hagegjerdet begynner å lokke..).
På
samme måte kan vi si at det er minst like viktig for en gammel hund å få en
årlig helsekontroll, men det er faktorer som tyder på at vi kan bli flinkere
til å vurdere i hvert tilfelle om det er grunnlag for å fortsette med
vaksinasjon på en eldre hund. Kanskje den ikke har så mye kontakt med andre
hunder lenger – og kroppen er kanskje ikke i stand til å gi skikkelig
respons på vaksinen lenger?
Dette
var en liten oppdatering på temaet vaksinasjon. Hvis noen er forvirret, er
det bare å ringe å spørre – jeg kunne gjerne ha sagt dette på en enklere
måte, men jeg ville gjerne gi dere litt informasjon om hva som ligger til
grunn for våre anbefalinger!
Uansett – vi vil fortsette med å sende ut vaksinasjonspåminnelse ( nå i form
av brev, isteden for de gamle kortene), så dere trenger ikke tenke på om
dette er året for den ene eller den andre typen vaksine - det holder vi styr
på for dere. Men vi vil gjerne at dere skal vite at vi ikke bare gir den
samme kombinasjonsvaksinen år etter år ( det har vi forresten ikke gjort før
heller ! ), men alternerer mellom de ulike vaksiner – i tråd med dagens
anbefalinger.
Ellers
vil vi takke for god respons og aktiv deltakelse på siste halvårs
temakvelder. Det er skikkelig inspirerende og hyggelig – og vi kommer
garantert til å ha flere!
Helen
Øvregaard
Askøy Dyreklinikk |
