Dubadabaduba, yeah!

Maxime brøler av glede. Bergenserne har akkurat slått Hellas i allklapp, skryter bandet. Og Asian Dub Foundation har slått et hardt slag for musikalsk forbrødring og smittsomme rytmer.

Konsert/breakbeatrock
Asian Dub Foundation
Maxime
Ole Blues-festivalen
Enestående driv, spinnville riff og pur musikkglede

Det er bassen som styrer her, enten vi er i drum’n’bass-land eller på dubekskursjon. Dr. Das løper vaggende omkring på scenen, med løpende bassganger som følge. DJ Pandit G pøser ut trommespor. Rytmikken er flytende og hektisk - kroppen trekkes i flere retninger samtidig. Over det hele flyr gitarriffene til Chandrasonic, Han spiller florlett og fascinerende, veksler mellom indisk skalalek og tordensmell. Og helheten er upåklagelig, lydene glir omkring hverandre og trekker folk inn, enten det er trommebreak så kjappe at bare tungen kan følge takten eller svevende synthsnutter.

På "Ta Deem" kommer lydeffektsjef Sun-J frem for å danse trekkoppdans. Og han er ikke alene, i salen spretter man svett og smilende. Dette er avansert elektrorock som ikke glemmer gleden ved å hoppe rett opp og ned.

- Get into the collective mode, oppfordrer vokalist Deeder. Og mellom sangene gjør han rede for hva det innebærer: antirasisme, respekt for andre, kamp mot urettferdighet og amerikanisering. Noen hundre nordmenn synger med på "Free Satpla Ram", mens samvittighetsfangen sangen handler om stirrer på dem fra et sceneteppe.

En blanding av hiphop, rock og alt annet som er godt dundrer av gårde, fort og farlig høyt, tøffere enn på platen. En raga-instrumental som George Harrison og Roger McGuinn ville misunnet dem farer forbi. Og bandet avslutter med noe som ligner på House of Pain-slageren "Jump Around". Det er i hvert fall det folk gjør: Hopper til musikken, hopper til engasjementet, hopper til rytmen og gleden og følelsen av fellesskap som spruter fra scenen.

ANMELDT AV ERIK FOSSEN