Hvem: Åsmund og Knut Bendik
Hva: Det åpne franske mesterskapet i tennis
Hvor: Sørvestlige Paris
Når: 1-4. juni 2001
Knut Bendik med turens viktigste fangst - en fotoboks fylt med grus fra Roland Garros. Vi var andektige en god stund etter dette. Mange flere bilder finner du her.
Mest og best av det vi så:
Mest sympatiske gest: Jevgenij Kafelnikov, som ga vekk racketen sin til en rullestolbruker etter seieren over Tommy Robredo.
Mest ekstreme western-grep: Karim Alami.
Fineste racketlyd: Jevgenij Kafelnikov, et rent «smack»
Mest selvironiske: Jennifer Capriarti, som bare smilte og ristet på hodet da fjortisene plystret på henne da hun tok av seg treningsoverdelen.
Verste racketlyd: Guillermo Canas, som å være tilbake til Håland-tennis.
Penest: Natalie Dechy
Beste svev: Fernando Meligeni, som stupte i nettet som en fotballkeeper etter en ballveksling med Andre Agassi.
Mest anstrengte forhold til ballguttene: Tim Henman.
Vinnere kvinner siden 1990:
1990: Monica Seles
1991: Monica Seles
1992: Monica Seles
1993: Steffi Graf
1994: Arantxa S. Vicario
1995: Steffi Graf
1996: Steffi Graf
1997: Iva Majoli
1998: Arantxa S. Vicario
1999: Steffi Graf
2000: Mary Pierce
Skilt ved fødselen?
Karim Alami - Frank Strandli
Jeg vil påstå at ingen byer er mer omtalt enn Paris. Det er én av en håndfull byer i verden (sammen med London, New York, Roma og kanskje Beijing) som umiddelbart setter bilder i hodet på alle som hører byens navn. Prøv selv.
Si Paris, og assosiasjonene pipler fram.
Paris er som den gamle kompisen du treffer hver sommerferie, har ikke forandret seg stort, men det er ikke så farlig, ja nesten litt trygt og godt. Paris er som han du treffer sjelden, men finner tonen med umiddelbart likevel. Paris smisker ikke. Paris er ikke en by som gjør seg til for turistene. De største attraksjonene er gamle og velkjente. Pariserne gidder ikke å spør om hvor du kommer fra selv om de hører at du er turist.
Å komme til Paris er som å reise på påskeferie med en gjeng du kjenner ganske godt, men ikke så godt at alle føler de må snakke om følelsene med hverandre hele tiden av den grunn. Paris er en selvsikker by. Og når metroen kommer ut i friluft over Seinen, og trekkspillerne kommer ombord og spiller "Strangers in the night", mens stoppsignalet og en trillbar høyttaler står for akkompagnementet, da har byen faktisk en diskret sjarm, gjemt langt der nede et sted.
Jeg var i Paris for fjerde gang, men det var bare andre gang jeg og Knut Bendik reiste til French Open. Jeg tror det var Cat Stevens som sang at "The first cut is the deepest", og litt sånn var følelsen i begynnelsen av French Open 2001. Jeg fikk ikke det samme sitrende velværet da jeg gikk inn på centrecourten i år som første gang jeg var der. Men alt i alt var det en mer utbytterik tur. Vi fikk med oss flere kamper, flere dager, flere store spillere - rett og slett mer tennis.
Dessuten slapp vi mye lettere inn i år enn i fjor. til tross for at vi kom senere i turneringen i år, fikk vi billettene en del hundre francs billigere enn i fjor. Kanskje fordi vi kjenner knepene bedre, men kanskje også fordi mange av de store navnene, i det minste på kvinnesiden, var utslått allerede. Vi slapp unna med 1600 francs for tre dager. Det er riktignok mer enn dobbel pris, men mange betalte mye mer. Og timesprisen blir ikke så veldig høy med tanke på at vi så mellom ni og elleve timer tennis hver dag. Sannsynligvis hadde vi brukt like mye penger dersom vi hadde tilbrakt dagene på annet vis i Paris.
Vi kommer nok tilbake.
Dette var fjerde gang jeg var i Paris. Første gang var med franskklassen i 1994, siden har jeg vært der på interrail og på French Open i fjor. I motsetning til de fleste andre som har vært der har ikke jeg noe voldsomt sterkt forhold til byen eller franskmennene, verken positivt eller negativt.
Gustavo Kuerten var en av flere attraksjoner vi fikk med oss. Klikk her for å se flere av bildene mine fra French Open.
Dette så vi:
3. runde kvinner:
Jennifer Capriati - Mirjana Lucic 6-3, 6-1
Henrieta Nagyova - Natalie Dechy 7-5, 4-6, 6-3
Petra Mandula - Jelena Dokic 3-6, 6-4, 6-4 (siste game)
3.runde menn:
Gustavo Kuerten - Karim Alami 6-3, 6-7, 7-6, 6-2
Guillermo Canas- Tim Henman 4-6, 6-4, 6-4, 3-6, 7-5
Andre Agassi - Fernando Meligeni 6-3, 2-6, 6-1, 6-3
Fabrice Santoro - Marat Safin 6-4, 6-4, 4-6, 0-6, 6-1
Åttendelsfinaler kvinner:
Justine Henin - Barbara Schett 6-3, 6-4
Jennifer Capriati - Meghann Shaughnessy 7-5, 6-1
Åttendelsfinaler menn:
Jevgenij Kafelnikov - Tommy Robredo 6-3, 6-4, 1-6, 6-4
Lleyton Hewitt - Guillermo Canas 3-6, 6-7, 6-2, 6-3, 6-3 (bortsett fra de siste tre gamene)
Skilt ved fødselen?
Tim Henman - Eirik Kvalfoss
Vinnere herrer siden 1990:
1990: Andrez Gomez
1991: Jim Courier
1992: Jim Courier
1993: Sergi Bruguera
1994: Sergi Bruguera
1995: Thomas Muster
1996: Jevgenij Kafelnikov
1997: Gustavo Kuerten
1998: Carlos Moya
1999: Andre Agassi
2000: Gustavo Kuerten
Peiling på tennis?
Prøv Åsmunds store tennistest!
Enda flere bilder?
Se bildene fra French Open 2000. Da var Anna Kournikova med.