I 1860 - 70 og 80-årene var det et særsyn at en teolog, en prest, var venstremann. Mange av de politisk radikale i Venstre var også fritenkere som brøt både med kristen tro og moral. De konservative teologene så på Venstre med den største mistro. Striden nådde sitt høydepunkt i 1883 da 250 ledende kristne skrev et opprop som hadde overskriften "Til kristendommens venner." Venstrepolitikken ble stemplet som anti-kristelig. Alle landets biskoper var med på oppropet. Bare to teologiske professorer nektet å skrive under. Den ene var Blix. Han ble kirkeminister i Johan Sverdrups venstreregjering i 1884, den første regjering i Norge dannet på parlamentarisk grunnlag.

Hva fikk Blix utrettet som statsråd?

For Nynorsken

1. I 1878 hadde Stortinget vedtatt at undervisningen i folkeskolen skulle legges så nært opp til elevenes talemål som mulig.

Blix tok konsekvensen av dette og fikk i 1885 Stortinget til å bevilge penger til kurs for lærere i nynorsk.

Samme år (1885) et historisk vedtak av Stortinget: Landsmålet/nynorsken skal være likestilt med bokspråket (78 mot 31 stemmer).

Dette vedtaket åpnet for innføring av nynorsk i folkeskolen. Og i 1886 fikk vi de første nynorskkretsene. Antallet økte helt fram til siste krig. Blix var mannen som fikk gleden av å løsne skredet.

Samme året 1885 greide han å få opprettet et professorat i norsk folkemål ved universitetet. Landsmålet gjorde med dette sitt inntog i kunnskapens høyborg.

For folkeskolen

Som kirkestatsråd forberedte han folkeskoleloven av 1889. Noen mener dét er den største skolereformen i forrige århundre. Med en del endringer sto loven helt til 1936, d.v.s. i 47 år. (Loven av 1936 ble satt i verk 1. juli 1937)

Menighetsråd

I denne saka lyktes ikke Blix til tross for sitt engasjement. Vi må helt fram til 1920 før Stortinget vedtok loven om menighetsråd.

Hvordan opplevde Blix personlig rollen som politiker?

Ser vi på verket, står han for oss som den vellykkede. Men selv opplevde han det nok ikke slik. Han var en sart sjel. Han måtte tåle mye hån og spott. Han tok seg nær av sjikane, -som også kom fra Stortingets talerstol.

Om sitt gudsliv midt i kamp og strid har han gitt oss en mektig salme. For Blix er det i Gud vi finner fred, ikke fred og ro, men fred i kamp og strid. Hans tro var bygget på klippen som ikke ble skyllet bort av storm og regn.

Vi må legge til at tross alt ble han høyt verdsatt i sin samtid. Da Johannes Steen dannet en ny venstreregjering i 1891, ville han ha Blix tilbake som kirkeminister. Men han sa nei til tross for mange oppfordringer spesielt fra prestene. Det skulle tyde på at Blix hadde vært en populær minister.