Under dette fjellet ble Elias Blix født 24. februar i 1836. Den mektige naturen som han opplevde i sin barndom og ungdom kom til å prege ham hele livet, og i sin diktning har han greid å skildre den både intens og fascinerende. Ingen andre salmer er så rike på naturskildringer som Blix-salmene.

Stedet hvor Elias Blix ble født er Våg i Gildeskål noen mil sør for Bodø.

Går vi store menn i Norge etter i sømmene, oppdager vi ofte at ætta deres stammer fra andre land. Nordlandspresten Peter Dass f.eks. kan føre sitt stamtre tilbake til Skottland, Don-Dass.

Med Blix er det annerledes. Farsætta kan føres tilbake til 1650, og den er norsk. Det samme er morsætta.

Foreldrene til Elias var dyktige og arbeidssomme, og de hadde en av de beste gårdene i bygda. I tillegg hadde faren to båter med fullt bruk som de drev Lofoten med om vinteren. Etter forholdene for vel 150 år siden var dette velstand i denne delen av landet, kanskje i hele kyst-Norge.

Men det var velstand i heimen også på andre måter. Fra skifteprotokollen for Søndre Salten har en funnet at i barndomsheimen til Elias Blix var det flere huspostiller og andaktsbøker foruten bibel og salmebok.

Bare 3 år gammel mistet Elias faren sin. Minstebroren var da bare 5 måneder. Under hele oppveksten hadde Elias et nært forhold til mor si. Fra henne arvet han kunstnersinnet. Hun tok gutten sin med til kirka. Hun lærte ham å regne med Gud i alt. Hun fylte heimen med bønn og salmesang. I diktet "Å eg veit meg eit land.." har Blix foreviget heimen slik: "I min heim var eg sæl-".

I hele sitt liv kom Elias Blix til å leve i denne enkle barnetrua. Gud som den kjærlige far som har omsorg for oss alle. Kom fiskebåtene velberga heim fra Lofoten med god fangst, var det Gud som skulle takkes. Hadde det vært "svart hav", dårlig fiske, eller var det omkommet noen på sjøen, var det et bankende faderhjerte som kunne lindre sorga. Gud vet bedre enn oss hva som tjener til frelse og salighet, eller som det står i kirkebønna: "Du oppdrar oss med trengsel og kors for ditt rike."

I årene 1840 - 60 var det uvanlig mange fra Gildeskål som omkom på sjøen. Det satte spor i den unge guttens sinn, -noe som senere fikk uttrykk i mange av hans salmer.