Dagen var grå og kald med snøslaps. Men da kista kom fram til grava, tittet sola fram bak skyene. Det var som om den gode Gud selv skulle ha sagt: "Det skal være sol over grava til Elias Blix".

Forsoningen og samklangen forsvant ikke med hans død. De ble bare sterkere etterhvert som salmene sang seg inn i det norske folk.

17. mai 1906 ble det avduket en bauta på grava hans i Christiania med et bilde av Blix, modellert og støpt i kopper.

Så kom anerkjennelsen fra hans egen landsdel og fra heimbygda. 1936 var 100 år etter hans fødsel. Feiringa ble lagt til en sommerdag, 12. juli. 200 skøyter fra Sør-Helgeland til Lofoten i nord stevnet mot Gildeskål. Mer enn 6000 mennesker var møtt fram for å hylle landsdelens store sønn.

Det ble "Dag med solskin utan sky". Kirka kunne ikke romme folkehavet. En stein i strandkanten tjente som alter da Hålogalands-bispen, Eivind Berggrav, holdt gudstjenesten. Altertavla var selve storhavet som for anledningen var smykket med gullglitter hvor øyer, holmer og skjær lå og duvet som om de var båret oppe av den allmektiges egne hender. Biskopen bygde opp ei preik hvor han knyttet sammen en rekke sitater fra Blix-salmene. Slik fikk til slutt Elias Blix tale til sine egne sambygdinger under fjellet "med si krune av snø".

En bauta ble avduket utafor kirka. Og en byste på tunet i den heimen han var så glad i, ble også avduket.

Over oppgangen til prekestolen i Gildeskål kirke henger i dag et bilde av en høvding i troens rike, Elias Blix.