Med sin salmediktning og sine bibeloversettelser skaper han et religiøst kristelig skriftspråk på folkemålet som alle senere bibeloversettere og salmediktere har bygget videre på.

Vi kan utdype dette nærmere. Som salmedikter skulle han både dikte og finne fram til nynorske ord for religiøse begreper. Han hadde ingen nynorsk bibel å støtte seg til når han skulle skrive en salme ut fra en bibeltekst. Han måtte finne fram til ordene selv. Dermed skaper han en nynorsk salmetradisjon. Senere med sine oversettelser av deler av bibelen skaper han et skriftlig religiøst folkespråk som vi til da ikke hadde hatt. M.a.o. viser han at det norske folkemålet også duger til bibelspråk. For å forstå at dette er et storverk, må vi i dag sette Blix inn i hans samtid.

Hans samtid

Da kolonitida tok slutt i 1814, var Norge et av de få land i Europa -kanskje det eneste- som ikke hadde et nasjonalt skriftspråk. Bibelen og Kingos salmebok var på pære dansk. Den danske utgaven av bibelen ble rett nok revidert noe i 1830 og 1873, men språket var fortsatt et forsiktig fornorsket dansk.

Våre naboer i Norden hadde fått bibelen/NT på sine nasjonale språk under reformasjonen. (I Danmark 1524, Sverige 1526, Island 1540, Finland 1548.)

NT på nynorsk fikk vi i 1890, på bokmål 1904, nøyaktig 380 år etter vår tidligere koloniherre, Danmark.

Først i 1939 var oversettingsverket fullført når det gjaldt den nynorske bibelen (foreløpig utgave i 1921)

På bokmål fikk vi en ny utgave av hele bibelen i 1930, med 1917 rettskriving, d.v.s. første gang med norsk rettskriving. (Asch. b.II s.611).

------O------

Et annet eksempel på kulturell fattigdom.

I 1860 -det året Elias Blix tok fatt på sine studier- ble det vedtatt en betydelig skolereform. Almueskolen skulle være både en kristendomsskole og en kunnskapsskole ("Tiden krever at der vides meget!").

Det ble utarbeidet ei lesebok som skulle være lærebok i historie, geografi, naturfag. P.A. Jensens lesebog så dagens lys. Men hva slags rettskriving skulle boka ha?

Den danske var for vanskelig når det krevdes noe mer enn å lese kjent stoff, d.v.s. bibeltekster og salmevers. Så satte lærde folk seg ned og fornorsket den danske skrivemåten.

Eksemper:
-stum e forsvant (eks.: moe), doble vokaler - ee - ii - uu - forsvant (eks.: steen - stii - tuuve), ph ble til f, c - ch - q - = K.

Denne reformen ble opptakten til det som skulle bli den såkalte læreboknormalen som har vært gjenstand for stadig forandring.

1860 lå 46 år etter 1814. Konferér hva tidligere afrikanske kolonier sliter med i dag.

------O------

Rundt 1850 gikk den våkne Elias Blix oppe i Gildeskål og fant store motsetninger mellom heimemålet og skriftspråket. Han likte best å lese de stykkene fra Nordlands Trompet som Peter Dass hadde skrevet på helgelands-dialekt.

På seminaret i Tromsø ble han for alvor vakt for målsaka da han fikk lese Det norske folkesprogs Grammatikk av Ivar Aasen. Blix sa senere:

"Eg saag det var mitt eige Morsmål, berre set i vitskapleg Ljos og Samanheng. Eg las boka som ein spanande roman."

I Christiania oppsøkte han Ivar Aasen, og det ble vennskap for livet. Vennskap og nært samarbeid ble det også med Aasmund Olavsson Vinje, Arne Garborg og flere andre.

Blix var med å stifte Det norske samlaget i 1868, et forlag som er like livskraftig i dag, og som den gang fikk en veldig betydning for utgivelsen av nynorske bøker og skrifter, salmer og sanger.

Wergeland hadde spådd at før århundrede nedrødmet, skulle vi ha et norsk skriftspråk. Vi fikk to. I dag synes det som om vi er mest opptatt av striden mellom nynorsk og bokmål. Jeg tror denne vektleggingen er gal. De som i forrige århundre arbeidet fram det vi i dag betegner som bokmål, og de som arbeidet fram nynorsken, hadde det til felles at et norsk skriftspråk skulle komme i stedet for det danske. Det var hovedsaken.

Landstad f.eks. kjempet en hard kamp mot konservative teologer for å få norske ord og vendinger inn i si salmebok som kom ut i 1869 (denne avløste Kingos Salmebok som vi hadde hatt i 200 år). Norske ord og vendinger ble betraktet som vulgært.

Motstand

Elias Blix møtte en mer omfattende motstand. For det første var ikke nynorskfolket stuerent kristelig sett.

Mange nynorskmenn var ikke bare radikalere, -de var også fritenkere! Kunne Gudsordet brukes på et språk som var laget av ‘hedninger’? -Satt på spissen var dette en ikke ukjent problemstilling. Vinje hadde f.eks. fleipet slik med de lavkirkelige: "Bråket på bønemøta minner om støyen frå galehusa!"

Blix var oppmerksom på forholdene, men han endret ikke språket av den grunn. Tvert om, -med sine salmer og sine bibeloversettelser, ble Blix mannen som kristnet nynorsken, slik en har sagt det.

I Christiania gjorde også lærde folk narr av salmer på nynorsk. Det var absurd. Men det som gjorde sterkest inntrykk på Blix var kritikken som kom fra bygde-Norge. Der var det ærlige sjeler som mente at det var å vanhellige Guds ord når det også ble brukt ord som en ellers bare så i slarveviser. I en tale i 1901 sier Blix at dette gjorde han så ondt at han ei tid tenkte på å gi opp salmediktinga og bibeloversettelsen.

Så tar vi en tur til Gildeskål, til læreren Hans Hansen som både var glad i og stolt av eleven sin, og som hadde hatt kontakt med Elias Blix gjennom hele oppveksten. Den ærverdige skolemesteren kunne ikke tenke seg Gudsordet på hverdagsspråket. I sin fortvilelse skrev han slik til Blix:

"Med disse grillene dine holder du på å bli et spetakkel i bygda. Hold deg til din teologiske vitenskap og legg bort disse underlige faktene!"

I en sum er denne lille historien en god illustrasjon av den brytningstida vårt land var inne i nettopp da.

Tilhengere

Likevel ble tilhørerskarene ute i folket større etter hvert. Vi skal høre hvordan en ungdom fra Vestlandet beskrev sitt første møte med en Blix-salme under gudstjenesten i kirka heime:

"Det gjekk tvers gjennom meg. Før hadde det med Gud vore fint, men framant, -noko høgtidssamt, men langt borte. No kom det brått så nært. Det var mest som eg sa orda sjølv!"

Dette ble sagt til ingen ringere enn biskop Berggrav, og han har senere fortalt det videre. Sannsynligvis har tusenvis av norsk ungdom opplevd møtet med Blix-salmene på lignende måte.

Bibeloversetteren

Å oversette bøker er vanskelig. Vanskeligheten øker dess eldre boka er. Oversetting av Bibelen danner intet unntak, -tvert om. Du skal være særdeles godt inne i gresk eller hebraisk språk. Og det er ikke nok, for du skal ha dyp innsikt i den kultur og den forestillingsverden skriftene ble til i. Og for det tredje må du være en kunstner i å bruke ditt eget morsmål.

Som oversetter av Bibelen fra grunnspråket til nynorsk ble Blix en pionér, og han hadde alle de tre forutsetningene som er nevnt. Allerede i 1869 hadde Vinje bedt ham lage en nynorsk bibel, og fra flere hold ble han oppmuntret til det samme, spesielt av Aasen. I 1881 bevilget Stortinget 1000 kroner til en nynorsk bibeloversettelse. Alt i 1882 var Blix ferdig med Romerbrevet. Og det fikk rosende omtale også utenfor nynorskkretsen.

I årene som statsråd måtte oversettelsesarbeidet ligge, men andre fortsatte. 1890 ble et merkeår. Da var oversettelsen av NT ferdig. Og i decenniet som fulgte reviderte og finpusset Blix denne utgaven. (Asch. konv.leks. daterer til 1889)

I 1891 oversatte han Luthers katekisme til nynorsk. Og det var uhyre viktig for å få nynorsk inn i folks religiøse vokabular. Husk at barn og konfirmanter skulle lære denne utenatt.

Så tok Elias Blix fatt på det som kunne blitt hans hovedverk: oversette GT fra hebraisk til nynorsk. Med sitt inngående kjennskap til hebraisk språk og til den semittiske kultur og forestillingsverden hadde han de beste forutsetninger. Han rakk å oversette 53 salmer før han døde.

Resultatet

Vi må ha det klart for oss at det å få vårt eget skriftspråk var et av de viktigste elementene i vår nasjonale reisning i forrige århundre. Uten at det var tilsiktet, kom Blix til å sette inn støtet der hvor det hadde størst effekt. Bibel, salmebok og Luthers katekisme var de aller fleste fortrolig med. De møtte barnet i skole og konfirmasjon. Den dagen gudsspråket ble akseptert på folkemålet, ville dansken forsvinne av seg selv.

Dikterpresten Anders Hovden skal en gang ha sagt: "Dansken kom inn i Noreg gjennom kyrkja. Gjennom kyrkja skal den óg ut av landet!" Den salmeskatten Elias Blix gav oss var kanskje det største bidraget i så måte.

Blix var ingen folketaler, heller ingen debattant. Til det var han for kravstor til seg selv både når det gjaldt form og innhold. Sitt storverk gjorde han bak ildlinjen. Og noen hevder at dette var så stort at det gir ham en plass ved siden av menn som Aasen og Vinje.

Og uten overdrivelse tror jeg vi kan si at Blix har skrevet sitt navn med gullskrift i vår historie. Mange av hans salmer er blitt folkeeie.