Litt om SABT-

(Artikkelen er hentet fra det Danske BB Bladet Boerboel nyt, og er delvis oversatt til norsk.)

SABT har en helt unik mate a bedomme hunder pa, kanskje verdens mest avanserte.
Man ser pa hunden i forskjellige deler, dvs at man ser pa, hundens generelle indtrykk eller fremstaende, dens temperrament,hode ansikt og nakke,kroppen delt opp i for og bakpart, hundens bevegelse, pels og sundhetstillstand. Disse delene er ytterligere spesifisert i underkriterier / punkter.
Det ee saledes, hvis vi nu noyes medat kigge p[ fx. hovedet hele 24 punkter der man enten kan giv et "minus". "almideligt" eller et "pluss"(vist p[ formularen som henholdsvis"-" "0" elle "+").
Man har givet hundens forskjellige dele en grundverdi, de der veier tungest er temperament, bagparti og bevegelse, De forskjellige plusser og minuser pavirker sa denne grunnverdi enten opp eller ned,Dommeren som utforer bedommelsen gjennomgar trinn for trinn de forskjellige punkter, gir sine plusser og minusser uden athave noget overblikk over det samlede resultat, han vet ikke engan hvad hunden heter, hvem som har avlet den hvis hunde det egentlig er.
Dette gir en viss garanti for at "vennetjenester" ikke burde forstyrre rasens udvikling. Til sist kan det hele regnes ut til et individuelt tall, resultatet,

Systemet er laget til avleren, sa han eller hun skal ha et synlig verktoy for sin avl. De respektive verdier for samtlige av hundens deler, vil fremga pa hundens stamtavle/registreringspapirer.
Dette er mildest talt et helt fantasisk redskap a ha, som avler med en f;lelse av forpligtelse ovrfor race, burde bestrebe seg pa a forbedre eller i hvert fall undg[ a forringe boerboelens egenskaper,Men det krever at man setter seg inni systemet og lerer seg a forsta det.Hvis man kun kigger p[ summen av resultatet, altsa hvem som har mest poeng, er det hele lidt spildt. Man kan oppleve at to vidt forskjellige hunder har det samme antal

poeng,men at det ligger vidt forskjellige kvaliteter i de respektive individer, men studerer man ikke hundenes bedommelses skjemaer, kan det vere fatalt at kombinere dem i en parring. Det vil i hvertfall vere som a spille i lotteri med avkommet.

Grunnen til at SABT har laget systemet, og hele tiden forbedrer og forfiner det, er det faktum, at boerboelen som race ikke er er serlig "gjennomavlet ", det vil si at rasen egentlig er ganske ung. Det er den i folge historien ikke, tvertom kan den spores meget lenger tilbake enn de fleste andre raser, men man har kun stambokfort den de siste 20 -30 arene. Man realiserede pa 70 talle, at disse man nu hadde hatt uforstyrret og isolert siden en gang pa 1600 tallet begynte a ligne mere og mere pa de hunder som ble importert fra Europa og Amerika.

Forst da ble man oppmerksom pa nodvendigheten av a lage en stambokfort rase for det var for sent. Man stiftet en forening for bevarelsen for bevarelsen av den opprinnelige hund, og man lete med lys og lykter i alle avkroker i S;rafrika eter de resterende, mindst forandrete hunder. Man stambokforte omkring 70 av de ca. 3000 besiktigede hunder og erklerte diss for a vere "Boerboel".
Helt siden det har man arbeidet med dette bedommelses systemet for a eliminere etvert spor av andre racers inflydelse pa rasen.
Det er faktisk stadig sann at man ikke har en "Boerboel" for denne er blevet anerkjent av en dommer pa en bedomelse.
Jeg synes jo som sikkert de fleste av dere andre at vi her har fatt i den skonneste hunderase verden endnu har sett, og jeg mener ogsa at vi i det oyeblikk vi overveier at bidra med et kull valper, ogsa selv om det kun er for sjov, patar oss et stort ansvar overfor denne rase og skal gjore det med storste omhu!
SABT avholder hvert ar et par oppdretterkurs rundt omkring,der man lerer rasestanderen, bedommelsessystemet og far en grundig innforing i alle viktigeter omkrin det a avle boerboel.