Først skal vi ta en liten punkt for punktpresentasjon i beste skoledagbokstil. Er ikke det bra nok får du gå videre nedover og se på en analyse av livet så langt.

Småtrøtt Arne Bye som egentlig ikke vil bli tatt bilde av. Foto: Eli Solvik Leistad

Navn: Arne Bye

Bor: Steinkjer - men er fra Trondheim så!

Født: 10.11.83

Stjerntegn: Skorpionen... eller Sjiraffen. Ikke helt sikker

E-post: Se knapp med påskriften "mail" i menyen på venstre side.

Høyde: Høyde? 170 er ikke spesielt høyt?

Vekt: Ble sprengt i tusen biter

Sivilstatus: CD-singel

Yndlingsmat: Tortellini au Formaggio

Favorittartist: Ritchie Blackmore

Favorittfilm: "This is Spinal Tap"

Interesser: Tegneserier, ødelegge ting i Photoshop (leke grafisk designer), ødelegge ting i FrontPage (leke at jeg leker webdesigner), gitarspill, obskure metalband, fotball fra tilskuerplass, egentlig det meste som er totalt unyttig.

(Denne siden er ikke oppdatert siden 2004 - oppdatering kommer forhåpentligvis snart)

Her følger en slags analyse av livet mitt så langt. Eller... jeg analyserer ikke noe som helst. Jeg bare beskriver. Nåja, here it is.
 
Jeg ble født torsdag 10. november 1983 klokken 06:22 om morgenen på E. C. Dahls stiftelse i Trondheim. Jeg kom seks dager etter termin og brukte hele natt til 10ende på min ankomst. Helt siden den gang har jeg gitt uttrykk for at jeg aldri har det travelt og tar meg god tid med det meste.
 
Mitt første leveår tilbrakte jeg i en leilighet på Othilienborg i Trondheim sammen med Mamma, Mormor og Morfar. Pappa bodde fortsatt hos Farmor og Farfar. Det gjorde vi noe med i underkant av 2 uker før et-årsdagen min da vi tre inntok en leilighet på Tyholt, fortsatt i Trondheim. 1. mars 1986 økte antallet familiemedlemmer da min lillesøster Hanne ankom, og jeg fikk en ny hobby. Mobbe lillesøster ;-)
 
En minst like stor interesse skulle vise seg å bli tegning. Det var ikke måte på hvor mye jeg tegnet i mine barndomsår, den lille leiligheten på Tyholt ble overfylt (Les mer om tegningene og tegneseriene her). Mot slutten av 80-tallet fant mor og far Bye ut at vi trengte større plass og i april 1990 ble jeg med på flyttelasset da familien snudde nesen mot Vikåsen, helt på østkanten av Trondheim, bare noen få kilometer fra Malvik Kommune.
 
I august 1990 begynte en ny epoke i livet mitt. Jeg skulle begynne på skolen. Alvoret i dette skjønte jeg ikke før jeg fikk utlevert min første timeplan. Mine år i frihet var bortevekk. Og det der hysteriet med lekser da! Lekser var aldri noe for meg, og det førte til flere samtaler med lærere. Jeg var riktignok en stille og sjenert liten fjert, men hendte det at jeg følte meg urettferdig behandlet kunne du trygt sette penger på at jeg havnet i en krangel, og ofte til med i slosskamp. Det med lærere som med andre elever. Så en av de populære var jeg aldri, og i hvert fall ikke på ungdomsskolen. Det er de verste tre årene i hele mitt liv, men da den epoken var over var det som en fest å begynne på videregående. Det kunne en merke på at personligheten min gradvis begynte å endre seg. Den sjenerte lille tassen var på vei ut. Inn kom den utrolig barnslige tullingen du nå ser på høyre side for teksten.
 
På videregående ble jeg tidlig samtaleemne på lærerværelset. Jeg var jo blitt sånn passe flink på skolen, men så var det de bisarre svarene jeg hostet opp når jeg ikke visste svaret. En av lærerne mine fortalte meg at hun alltid sparte mine prøver til slutt, for de var aldri kjedelige. For eksempel; I en kunst og kulturhistorieprøve sto det "Hva er et antemensale?" Et antemensale er et tavlemaleri som man brukte/bruker over alteret i kirken. Men hvordan skulle jeg vite det? Så i stedet skrev jeg: "Ante Mensale er en samisk rap-artist som slo i gjennom med cd-en Absolute Joik 1 i fjor høst. Hva han har i en kunst– og kulturhistorieprøve å gjøre, er mer enn jeg kan begripe.." At jeg fikk en 4 på den prøven er virkelig mer enn jeg kan begripe… Jeg gikk ut av videregående med veldig gode karakterer i flere fag, men du kan se på vitnemålet mitt i hvilke fag jeg hadde lærere jeg ikke likte. Jeg har fortsatt ikke lagt av meg uvanen å krangle på meg folk.
 
Da jeg var 13 år fikk jeg min første gitar.... eller, jeg har hatt en masse gitarer før det, men det var da jeg var 13 jeg gikk inn for å lære meg å spille. Jeg har vært med på å planlegge en masse band, men det har aldri blitt noe av dem. Høsten 2001 ble jeg medlem nr 270 i UMB – Ungdom Mot Boyband. Dette stoppet meg riktignok ikke fra å delta i Idol høsten 2003, men så var ikke det fordi jeg drømte om å bli popstjerne heller. Jeg ville bare ha PR... for jeg er PR-kåt. Veldig PR-kåt ;-) Mer om musikken kan du lese på denne siden.
 
Mål for fremtiden? Tja... jeg har flere. Jeg vil få inn en av seriene mine på fast basis i et av bladene som hvem som helst kan kjøpe hos Rimi. Ellers har jeg planer om å få eget blad i 2017 og starte egen fornøyelsespark med Holger og Hagbart, hvor du blant annet kan besøke Hjørnet Pub, titte innom på Kim Sollis Plass osv. Og annet? Delta i Beat For Beat med Ivar Dyrhaug, og få trynet mitt avbildet på 5000-lappen noen tiår etter min død. Ingen skal si ungdommen mangler på ambisjoner!

• Solbakken Skole (1990-1996)

• Charlottenlund Ungdomskole (1996-1999)

• Charlottenlund Videregående Skole: GK Formgivingsfag (1999-2000)

• Charlottenlund Videregående Skole: Vk1 og Vk2 Tegning Form Farge 2-årig (2000-2002)