Toller er en forkortelse for Nova Scotia Duck Tolling Retriever.
Rasen stammer fra Nova Scotia, ei øy utenfor Canada, og er den eneste retrievern som lokker til seg ender i tillegg til å apportere dem (og alt annet som måtte falle ned).
Tolleren kom til Norge i 1986, og første norske kull ble født i 1988

Norsk Kennel Klub beskriver tolleren på følgende måte:

HELHETSINNTRYKK:
Hunden er en middels stor, kraftfull, kompakt og velbalansert og muskuløs hund. Middels til kraftig benstamme med en høy grad av beveglighet, våkenhet og besluttsomhet.
Mange tollere har et lett bedrøvet uttrykk inntill de begynner å arbeide, da skifter deres utseende til intens konsentrasjon og iver.
Under arbeide har hunden en hurtig og rusende arbeidsform med hodet båret nesten rett ut i nivå med ryggen, og den kraftige behengte halen i en konstant bevegelse.
Tolleren er meget intelligent, lett og trene og har stor utholdenhet.
En sterk og dyktig svømmer, den har en naturlig og intens lyst til å apportere på land og vann, alltid på sprang for den minste indikasjon på at apportering er påkrevet.
Dens sterke ønske om å apportere og lekfullheten er vesentlige kvaliteter for "toller"-evnen (tolling=lokke/lure)

HODE :
Skallen: Renskåret, lett kileformet hode. Den brede skallen er kun lett rundet. Nakkeknølen er ikke utpreget og kinnene flate. Et godt mål for en gjennomsnitts hannhund er 14 cm mellom ørene, avsmalnende til 3,8 over neseryggen. Lengden på hodet er 23 cm fra nesen til nakkebensknølen. Hodets størrelse må stå i forhold til kroppen. Stoppet er moderat.
Snutepartiet: Avsmalner i en rett linje fra stopp til nese med en sterk underkjeve som dog ikke må være for fremtredende. Snutepartiets underline danner en nesten rett linje fra munnviken til kjevebenets forkantt. Dybden ved stoppet skal være større enn ved nesen. Behåring på nesen er kort og fin.
Nesen: Kileformet nesebrusk, neseborene åpne. Fargen skal tilsvare pelsen eller være sort.
Munn: Leppene skalslutte godt til og i profil forme en myk kurve uten å virke tunge og hengende. Kjeven skal være sterk nok til å bære en fugl av god størrelse. Bløt munn er av vesentlig betydning.

ØYNE:
Skal være plassert godt adskilt, mandel-formede og middels store. Fargen er ravfarget til brun. Vennlig uttrykk, våkent og inelligent. Hundens øyne skal ha samme farge som leppene.

ØRER:
Trekantede av middels størrelse, høyt ansatt og langt tilbake på skallen med basis lett reist. Vel behåret på baksiden av ørefolden, kort hår på den avrundede ørelappen.

BITT:
Saksebitt, komplett tannantall er påkrevet.

HALS:
Muskuløs og godt ansatt, middels lengde uten antydning til løs halshud.

FORLEMMENE:
Muskuløse skuldre med skulderbladene godt tilliggende og godt tilbakelagt. Dette skal gi en god manke, som skråner mot en kort rygg. Skulderbladene og overarmene er av omtrent samme lengde. Albuene skal være tilliggende og ikke vris hverken inn eller ut, bevege seg fritt og tett. Forbenene skal være som parallelle søyler, rette og med sterk benstamme. Mellomhånden er sterk og lett skrånende. Mellomstore poter med kraftig svømmehud, de er tette og runde med godt buede tær og tykke tredeputer. Sporene kan være fjernet.

KROPP:
Dyp brystkasse med godt buede ribben. Brystdybden til albuene. Ryggen kort, overlinjen rett. Lendepartiet sterkt og muskuløst. Ribbena er godt rundet, hverken tønneformet eller flate. Moderat opptrukket buk.

BAKLEMMER:
Muskuløse, brede med et firskårent utseende. Vinklingen bak og frem skal balansere. Meget muskuløse lår. Over- og undelår skal ha omtrent samme lengde. Knærne er velvinklet. Lavt ansatte haseledd som verken vris inn eller ut. Sporene skal være fjernet.

HALE:
Følger kryssets naturlige, meget lettte helning, bred ved haleroten, med flott fane. Halespissen må minst nå til hasene. Halen kan bæres under overlinjens nivå, unntatt når hunden er oppspilt, da bæres den høy, dog uten å nå ryggen.

BEVEGELSER:
Tolleren kombinerer inntrykket av kraft med fjærende og kjekke bevegelser. Viser god skrittlengde fram og kraftig driv bak. Potene må ikke vende hverken inn eller ut. Benene beveger seg på rett linje. Ved øket fart sporer hunden, overlinjen skal forbli rett.

PELS:
Tolleren er oppdrettet for å apportere fra iskaldt vann og må ha en vannavstøtende dobbeltpels av middels lengde og mykhet med en bløtere, tett underull. Pelsen kan være lett bølget på ryggen, men må ellers være glatt. Noen vinterpelser kan danne lange løse krøller på halsen. Fanene er bløte på halsen, bak ørene og på baksiden av lårene. Forbenene har moderate faner.

FARGE:
Fargen er varierende avskygninger av rød eller oransje;faner og undersiden av halen er lysere. Vanligvis er minst av følgende felt hvite: haletippen, potene (ikke lengre enn til mellomhånden), bryst og som bliss. En hund av ellers høy kvalitet, må ikke straffes for mangel på hvitt. Pigmentet på nesen, lepper og øyekant skal være kjøttfarget tilsvarende pelsen, eller sort.

STØRRELSE:
Idealhøyden for hannhunder over 18 måneder er 48-51 cm, for tisper over 18 måneder 45-48 cm. 3 cm over eller under idealhøyden er tillatt. Vekten skal stå i forhold til høyden og benstammen. Retningslinjer: 20-23 kg for voksne hannhunder, 17-20 kg for voksne tisper.

FEIL:
Enhver avvikelse fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stor avvikelsen er i relasjon til standarden.

KOMMENTARER TIL STANDARDEN:

Under feil, er følgende spesifisert:
Feil:    (skal straffes i forhold til graden)
           Hunder med mer enn 3 cm over eller under idealhøyden.
           Overbitt
           Halen for kort, med krøll, buet over så den berører ryggen
           Mangel på masse hos en voksen hund.
           Konkav eller konveks neserygg
           For bratt stopp.
           Store, runde øyne.
           Nese, øyekant og øyne uten foreskrevet farge.
           Lys rosa nese.
           Sprikende eller flate poter, bløt mellomhånd.
           Fluffy pels
           Karp eller svai overlinje, slapp lend.
           Halen båret under overlinjen når hunden beveger seg.

Send meg gjerne en tilbakemelding:
jotneberget@start.no