Postmodernisme (1975-)

Postmodernisme er et av de viktigste begrepene som er blitt brukt til å beskrive vår verden ved utgangen av dette årtusen. Begrepet er blitt et flertydig og komplekst moteord, og lever derfor opp til de kjennetegn som det beskriver ved denne tiden. Stilarten gir inntrykk av en sammensatt ideologi som kjemper for en omdanning av samfunnet i en mer dynamisk retning og som banebryter for en ny urban sivilisasjon.

Begrepet postmodernisme oppsto blant annet som en samlebetegnelse for alle de stilretninger som sprang fram fra restene av den modernistiske kunsten og arkitekturen. Den betegnet en retning der kjennetegnet først og fremst var mangel på retning. Ordet postmodernisme betegner at en plasserer forskjellige epokers arkitektur sammen; alt fra stål, betong og trekirker til bygårder, steinmurer og neonskilter. Som et vitenskapelig begrep beskriver den et oppgjør med den sterke og enhetlige teoribindingen i flere fag (for eksempel sosialantropologi og historie), og som et allment begrep beskriver perioden vi lever i.

Postmodernismens røtter går tilbake til 1960-årene. Grunntankene ble formulert av teoretikeren Robert Venturi, som rettet kritikk mot etterkrigsmodernismen slik den hadde utviklet seg i 1950-årene. Han mente at 50-årenes videreføring av funksjonalistiske ideer hadde resultert i skjematiske og teoretiske vinklinger som skapte en menneskefiendtlig arkitektur. Som alternativ forutsatte Venturi en mer human byggekunst som  avspeilte det moderne livets rikdom, og der arkitektene brukte kjente historiske elementer i bygningenes formspråk. 

I den postmoderne tenkningen fantes det ikke klare dogmer og idealer med fortrinn framfor andre. Forskjellige inspirasjonskilder hadde likestilt verdi, og det generelle stilspråket er derfor åpent og uavklart. I byggekunst fra denne tiden så man at enkelte arkitekter bevisst brukte for eksempel en funksjonalistisk hovedbyggestil, men likevel tilførte visse detaljer som refererte til eldre stilarter, uten at disse fikk avgjørende betydning. Hos 1990-årenes arkitekter og deres byggverk så man hvordan tidligere arkitektoniske strukturer og former som i dag virker selvfølgelige, hørte til innenfor en historisk sammenheng og gjenspeilte et tidsavhengig uttrykk fra en tidligere epoke.  
Postmodernisme i Norge

I 1970- og 1980-årene fikk Venturis idealer stor betydning i norsk byggekunst, og ble etter hvert påført merkelappen "postmoderne arkitektur". Jon Lundberg og Jan Digerud ble noen av de fremste eksponentene for modernistisk arkitektur i Norge. I tråd med Venturis tankegang viste Digerud i 1973 hvordan man ved utvidelse og påbygging av en eldre bygning (tilbygget til Christiania Glassmagasin i Oslo) kunne skape helhet og visuell harmoni ved å overføre elementer fra en gammel bygning til en ny. Utbredelsen av tidligere tiders formspråk som egyptiske pyramideformer, greske søyler og romerske buer spredde seg og ble et hyppig innslag også i norsk arkitektur i 1980-årene.

Tegninger fra de ulike arkitektoniske periodene