Klassisisme (ca.1760-1800)

Klassisismens ideal var den majestetiske ro og harmoni både i den enkelte bygning, og bygningene imellom. Enhver periode med klassisisme kom som en reaksjon mot en foregående periode som gotikken, rokokkoen, historismen og jugend/art nouveau. Alle disse retningene var romantiske, fordi de hyllet det ekstatiske, følelsesladede og kontrastfylte med sterke spenninger. Men i perioder med klassisisme var orden og disiplin en dyd, og fornuftens klare tanke ble satt høyere enn følelsenes og mystikkens naturlige begrep. Sist på 1700-tallet var fornuftstroen blitt rådende blant herskere og undersåtter.

Kongedømmets pompøse klassisisme i arkitekturen ble nå avløst av en revolusjonsarkitektur der bygningene sto avkledd all dekor. Kuben, sirkelen, kvadratet og lignende former, demonstrerte matematikkens og geometriens urokkelighet og sannhet. Dette var selve grunnlaget for naturlovene og for universets evige harmoni og balanse. Fra en heroisk tid og arkitektur var veien kort til den nye enhersker Napoleon. Med hans herredømme kom romersk keiserlig prakt inn i arkitekturen. Byplaner og anlegg ble gjort strengt aksiale (det vil si at det går i en akses retning), alt underordnet seg keiserens autoritet, og de franske arkitekters verker øvde innflytelse over hele kontinentet. Det ble tyskeren Karl Friedrich Schinkel som klarest utformet klassisismens siste fase.

Schinkels klassisisme søkte sin inspirasjon i klassisk gresk, original arkitektur, ikke i romerske etterligninger. Schinkel tilstrebet en nesten musikalsk, lyrisk-poetisk stemning i sine arbeider. Dette oppnådde han  ved bygningsledds og bygningsformers gruppering, især ved å trekke naturen inn i komposisjonen, som en likeverdig eller overordnet størrelse. Autoritet uttrykkes ikke lenger ved aksialitet og symmetri, men ved byggverkenes harmoni. 

Karakteriske kjennetegn ved klassisisme:

  • Hel- eller halvvalmet tak
  • Svai i taket ved gesimsen
  • Arkoppbygg
  • Søylemotiv i fasaden
  • Smårutete vinduer (eller engelske skyve-vinduer)

Ornamentikk:

  • Urnemotiv
  • Tannsnitt
  • Eggstav
  • Medaljonger og girlandere
  • Tettstilte rifler i lister og fyllinger
  • Speilene i dørfyllingene er ovale eller rombeforma

Klassisisme i Norge

Etter 1814 da Norge igjen stod på egne ben, fikk den nye nasjonen behov for en rekke offentlige bygninger. Nyklassisismen gjorde sitt inntog i disse nye monumentalbygningene. Norges Bank i Oslo  er et eksempel på dette.
 

Tegninger fra de ulike arkitektoniske periodene