Musefellevisa
Husets mest nødvendige rom er som alle vet, badet. Uten badet får man ikke dusjet, vasket klær eller gått på do. I hvert fall ikke de av oss med bare én do. Derfor har det vært et stort tiltak å skulle sette i gang å pusse opp dette... aprikosfargede rommet. Men nå har vi endelig tatt mot til oss og begynt! Og det er litt deilig også for det trengtes virkelig. Det er det siste rommet i heimen som skal til pers, og når det er gjort har vi endelig fått has på de grelle fargene fra forrige eier. (Og hullet i gulvet også.)
Det er som å ha gått med 7 musefeller fordelt rundt om i alle bukselommene (en for hvert rom/avsats) og ta ut en og en for hvert rom som blir pusset opp. Helt i begynnelsen ble det mange blå fingre og mye skriking og hyling, men så smeller det sjeldnere og sjeldnere og til slutt har man lært seg å bruke... bæreposer.... hm. En noe haltende metafor, men allikevel! Nesten akkurat slik føles det.
Heldigvis trengte vi ikke å koble fra toalettet, så helt sort er situasjonen heldigvis ikke. Og vaskemaskinen har vi koblet opp på kjøkkenet, istedet for oppvaskmaskinen. (Det er litt mer styr å vaske klær manuelt enn å vaske opp manuelt!) Og det finnes mye fint i papp og plastikk. Papptallerkner, pappkrus, pappstekepanner. You name it. (Mental note to self: husk å bytte batterier i brannvasler.)
Den største utfordringen blir å være uten dusj. Heldigvis går det mot sommer, da kan man jo bade i barnebassenget i hagen om morgenen før man går på jobb. Litt mer styr men allikevel, fullt mulig. Hm. (Mental note to self: husk å begrense syngingen under morgenbadet for ikke å tiltrekke for mye publikum.)