Grillblogg

Telefonsalg er en forferdelig uting. Fenomenet burde vel strengt tatt ha blitt avviklet for lenge siden, men rett som det var så ringer det plutselig en jævel og spør etter den eller den. Den siste over 77 år som hadde bursdag på fredag den trettende eller den første mannen med blå/grønne øyne som holder en knapp på grevlingen som yndlingsdyr. (Det er ikke så mange av oss, men vi er... trøtte! Og... burde egentlig ha lagt oss for flere timer siden!) Før hendte det at jeg bet på både det ene og det andre, men nå er jeg forlengst blitt hardhudet nok til å avvise samtlige på et passe høflig tidspunkt. Hvis jeg vet at jeg ikke skal ha noe så er det jo i deres interesse å få vite dette så tidlig som mulig, ikke sant?

I dag ringte det en ung kar fra en kabel-tv-leverandør og spurte etter meg. Og jeg måtte jo medgi at navnet mitt lød faretruende kjent, og under svakt press kom det etter hvert frem at jeg var meg. Litt bryskt å avvise noen som representerer et selskap man allerede er kunde av, kanskje. Jeg vet ikke. For det er jo så mange selskaper som kan tilby både kabel-tv, telefoni, bredbånd og parykker laget av hår fra indisk gnu i brunst i disse dager. (Veldig populært i visse kretser.) Så jeg lot ham prate litt, og det var helt tydelig at jeg hadde med en ufaglært telefonselger å gjøre. Her snakker vi første uken, første dagen eller første samtalen overhodet. Han pratet fort, for det hadde han sikkert lært, men hadde ikke helt klart for seg de tekniske begrepene og ei heller klarte han å stokke ordene. Det var fasttelefoni til 18 kroner minuttet og det var bredbånd på 12.000 MB i sekundet. Eller noe deromkring. Når samtalen begynte å nærme seg slutten så introduserte han Digital-tv-dekoder med opptaksmuligheter til 99 kr/mnd. Og jeg sa jeg skulle sjekke litt på nettet først, men han sa "vi kanskje kunne ta det litt sånn fort nå på telefon"... yeah, right.

Jeg sa jeg ikke var så glad i å ta ting "sånn fort på telefon", og vi ble etterhvert enige i å gå hvert til vårt. Og når jeg sjekker nå så ser jeg jo at man må ha abonnement i tillegg til det det koster for dekoderen. Selvsagt.

Og moralen er... å ikke se etter moral i telefonselgere! Det kan bli som å lete etter et spyd i en jordbæråker.

Posted by Grillvott at 10:51 EM | Permalink | Comments (1)

Husets mest nødvendige rom er som alle vet, badet. Uten badet får man ikke dusjet, vasket klær eller gått på do. I hvert fall ikke de av oss med bare én do. Derfor har det vært et stort tiltak å skulle sette i gang å pusse opp dette... aprikosfargede rommet. Men nå har vi endelig tatt mot til oss og begynt! Og det er litt deilig også for det trengtes virkelig. Det er det siste rommet i heimen som skal til pers, og når det er gjort har vi endelig fått has på de grelle fargene fra forrige eier. (Og hullet i gulvet også.)

Det er som å ha gått med 7 musefeller fordelt rundt om i alle bukselommene (en for hvert rom/avsats) og ta ut en og en for hvert rom som blir pusset opp. Helt i begynnelsen ble det mange blå fingre og mye skriking og hyling, men så smeller det sjeldnere og sjeldnere og til slutt har man lært seg å bruke... bæreposer.... hm. En noe haltende metafor, men allikevel! Nesten akkurat slik føles det.

Heldigvis trengte vi ikke å koble fra toalettet, så helt sort er situasjonen heldigvis ikke. Og vaskemaskinen har vi koblet opp på kjøkkenet, istedet for oppvaskmaskinen. (Det er litt mer styr å vaske klær manuelt enn å vaske opp manuelt!) Og det finnes mye fint i papp og plastikk. Papptallerkner, pappkrus, pappstekepanner. You name it. (Mental note to self: husk å bytte batterier i brannvasler.)

Den største utfordringen blir å være uten dusj. Heldigvis går det mot sommer, da kan man jo bade i barnebassenget i hagen om morgenen før man går på jobb. Litt mer styr men allikevel, fullt mulig. Hm. (Mental note to self: husk å begrense syngingen under morgenbadet for ikke å tiltrekke for mye publikum.)

Posted by Grillvott at 07:34 FM | Permalink | Comments (0) | TrackBacks (0)