Grillblogg

Syden!

Dette ordet alene er nok til å frembringe en lang rekke fornemmelser hos mannen i gata. Være seg positive eller negative. Hos noen gir det prikker og angst og en akutt trang til å løpe ut i skogen og hogge seg en kajakk av et lite fjell og padle med denne rundt nordpolen to ganger ved hjelp av en åre for venstrehendte (hvis de er høyrehendte) eller for høyrehendte (hvis de er venstrehendte) iført et selkostyme, kun utstyrt med en pakke med tannpirkere til forsvar mot angripende rovdyr. (F.eks: Sjøulv og vannjerv.)

Dette er, for de ytterst få der ute som skulle finne på å lure på det, det jeg ser for meg på den ene siden av skalaen av reaksjoner.

Den andre enden ser jeg for meg vil være at mannen (eller kvinnen) i gata (dog helst på fortauet så de ikke blir overkjørt av trikken) flikker på seg en særdeles ukledelig solhatt, signalgrønne solbriller formet som to blomster, Hawaii-skjorte og Bermuda-shorts, tyller i seg en halvtam San Miguel, vender ansiktet mot solen og roper av full hals "kvartadamarkadariamacarenah!".

Eller deromkring.

Uansett, årets sommervær i fedrelandet har (etter sigende) ikke vært allverdens å skrive hjem om. Rent bortsett fra at det ikke er noe poeng i å skrive hjem hvis man allerede befinner seg hjemme. Det ville bli mer som en orm som prøver å passere bomringen inn til Oslo i to filer samtidig. Dvs, det kommer man ikke særlig langt med. (Hah, jeg kjenner sannelig igjen en god metafor når den banker på kahytten min!)

I hvert fall, det jeg vil frem til er: drittvær! Det har vært drittvær i Norge i hele Juli. Og Juni. Og Mai egentlig, bortsett fra én stusselig helg. Så i år er man svært fornøyd med å ha tilbrakt to uker på et feriested såpass uglesett som Gran Canaria! Fjorten dager med 26-29 grader Celsius, stort bassengområde, en fabelaktig strand. To blide barn og to blide voksne. Brune og blide og fornøyde over at vi akkurat i år ikke tilbragte ferien i moderlandet.

For det beste er ikke nødvendigvis at vi har hatt så forbasket bra vær selv. Det beste er når det blir et såpass stort sprik mellom ytterpunktene i værskalaen mellom hjemme og borte! Haha! Busemenn til alle som har feriert i Norge i år! Vi er solbrune og lei av solen! Det var godt å komme hjem og få kjølt seg ned litt! Haha!! Hahahaaahahahaha.....

*skribenten bæres på dette tidspunktet vekk fra tastaturet av to hvitkledte menn med fromme ansiktsutrykk og beroligende ord akkompagnert av høylytt skrik og skrål fra pasienten*

(Er det ikke litt påfallende merkverdig hvor mange ganger akkurat dette siste skjer med forfatteren av denne bloggen? Jeg er sikker på at det betyr ett eller annet. Jeg kan bare ikke for mitt bare liv forstå hva...?)