Entusiasmens pris
Først og fremst, hva er et paradoks? Jeg trodde først at det jeg skulle skrive om her var et paradoks, men når jeg har sjekket ordboken så er jeg ikke så sikker lenger. Det er muligens et annet ord jeg er ute etter, men det aner jeg ikke hvordan jeg skal finne. Så jeg får bare ta sjansen og ser hvordan det går.
For det er jo et paradoks, (tror jeg) at når jeg blir veldig opphengt med en ting jeg er entusiastisk opptatt av, så blir jeg sittende så intenst med denne tingen at jeg glemmer å spise og til slutt blir helt tom i hodet (ingen uautoriserte kommentarer her, takk) og matt i kroppen. Den totale opplevelsen av det som skulle vært sånn stas, blir dermed heller dårlig. Helt til dagen etter da, da er det stas igjen. Men allikevel.
Vel, det var egentlig bare det. Jeg er nå temmelig sikker på at dette er et paradoks når jeg har fått tenkt meg litt om.
Noen innvendinger? Kan vi gå for den?