Bleie-ekspressen i farta
Et av årets absolutte høydepunkter for meg kom rekordtidlig i år, gjort mulig av en usedvanlig mild vinter og en påfølgende tidlig vår. Motorsykkelsesongen er i gang igjen! For to dager rullet jeg lett skjelvende hjertebarnet ut av vinterlagring... Og med klumpen i halsen vrir jeg om nøkkelen, trykker på starteren og lukker øynene i ren fryd over å høre lyden av drøyt hundre velvillige japanske hester som kommer til liv under meg...
Med skrekkblandet fryd klemmer jeg inn clutchen, setter inn første gir og ruller ut på veien. Alle bevegelser føles litt uvante i begynnelsen, men det tar ikke lang tid før man er på høyde med situasjonen. Følelsen er like god som forventet og når man etter hvert slipper seg litt løs for å kjenne på akselerasjonen kiler det godt i magen.
Alle bekymringer er som blåst bort og alt som betyr noe er nuet, motorsykkelen og veien som forsvinner bak meg!
Litt senere samme kveld nyter jeg fremdeles livet på veien, men idyllen blir så brutt av at man blir nødt for å sette kurs for heimen. Jeg har nemlig pent å innfinne meg hjemme før kona skal på shopping og barn må passes. Man kommer liksom ned på jorda igjen. Borte er friheten, borte er følelsen av rebelsk ungdommelighet. Men ikke nok med det. Man får beskjed om å kjøre innom butikken og kjøpe med en pakke bleier også...
En pakke bleier! Med idyllen som et blekt minne kjører man hjem på sitt sorte fartsvidunder, med sort bekledning, sotet visir og en pakke med "Up and Go!"-bleier på styret.
Hva ungdommene jeg møtte ved garasjene fniste av aner jeg ikke, men jeg velger å tro det verste.