Grillblogg

Det er med en følelse av at noe er for godt til å være sant når våren tilsynelatende allerede har kommet. Det er jo fremdeles bare mars. Men like forbannet skinner solen fra skyfri himmel, flaggene kvitrer og fuglene vaier i vinden. Det kan da ikke være sant? Jeg kjenner jeg er skeptisk som en struts med hodet i en bøtte med kvikksand.

Helgen ble uansett benyttet til å vaske og shine bilen, skifte til sommerdekk og koste hellene foran huset. Syklene ble tatt frem i forrige uke og hagemøblene står på plattingen på baksiden av huset. Og grillen, grillen er tatt frem men er ikke montert enda. Det blir siste skanse, siste ugjenkallelige tegn på at våren er her.

Men i dag skjer det, hvis ikke noe spesielt skulle inntreffe, rent værmessig! Jeg kommer til å sitte med nervene i helspenn og se etter fallende svovel og aske, og lytte etter basuner men like fullt: grill skal monteres, og i morgen skal det grilles!

Posted by Grillvott at 08:02 FM | Permalink | Comments (6)

Så var årets HV-øvelse vel overstått. Fem dager i kongens klær med full GRU og vekslende kulde- og varmegrader. Uhu. En av grunnene til at jeg gruet meg litt til denne øvelsen var nettopp tidspunktet. I mars kan man få det særdeles surt og kaldt, og det fikk vi tidvis smake også. Men bortsett fra en kveld der jeg feilberegnet litt, droppet tykk genser og holdt på å fryse av meg både det ene og det andre så gikk det egentlig greit. Man lærer av slikt.

I hvert fall sitter man igjen med et forbausende bra inntrykk. Og hovedgrunnen til det er selvsagt at romkamerater og mannskaper ellers nesten utelukkende består av ålreite folk. Beint fram ålreite. De fleste med et veldig avslappet forhold til det hele, men seriøse nok til å skjerpe seg når det trengs. En fin balansegang der, som er viktig.

Og dessuten, så kom Den store søvngjengeren på et annet rom denne gangen, og det hjalp endel bare dét. Puh, liksom. Dog ble han byttet ut med et par Top of the line-tømrere som hver natt stod opp og sagde trær i strie strømmer inne på rommet, men det var intet et par ørepropper ikke kunne håndtere. Men duverden, vi snakker tanks og jetfly her altså, bare så det er helt klart. Vår stakkars fersking på 21 år tok opp levenet med mobilen sin fra andre enden av rommet, og det var ingen problemer med å høre på opptaket at lydnivået var imponerende.

Det ble kjørt tester på oss også, på ting som vaktkontrollpost, trening i maktbruk og slikt, samt en skyteøvelse med AG-3-en. Og der er jeg faktisk i mitt ess. Fremdeles en ulv i fotformsko på skytebanen, viser det seg. Testen gikk på å skyte 5 x 2 skudd på maks 45 sekunder, med magasinbytte, der man måtte treffe minst 9 eller bedre på alle skudd, fra 10 meter. Jeg klarte alle innenfor 10 i blinken på 35 sekunder. *klappe seg selv på skulderen*

Forresten var det første (og antakelig siste) lørdagen jeg befant meg i gassbua med CS-gass (tåregass) kl halv elleve på kvelden for å teste om vernemasken var tett. Det absurde i situasjonen var verdt det alene.

Det verste er at man begynner å lure på om en karriære i forsvaret ville vært noe å satse på hadde man ikke plutselig vært såpass gammel altså. Jeg mener, i dag tilbringer en utrolig store deler av dagen i sittende tilstand. Det jeg har drømt om er en jobb som kombinerer fysisk og psykisk aktivitet i skjønn forening, og ikke bare endepartiet og fingrene, liksom. Men men. Om ikke annet så gir disse øvelsene i hvert fall grobunn til filosofering over livets viderverdigheter på mange plan.

Hm. Ett år til neste gang da. Hva blir neste skritt i hjernevaskingen?

Posted by Grillvott at 09:20 EM | Permalink | Comments (2)