Grillblogg

Etter julens gastronomiske utskeielser var det en tung oppgave å skulle begynne å lage hverdagslige middager igjen. Skulle vi ha spaghetti eller kylling? Pannekaker eller gryterett? Laks eller torsk? Mange av middagsrettene går igjen og igjen, og ting man har vært veldig glad i setter seg etter hvert helt i vrangstrupen. Det evinnelige spørsmålet meldte seg også i går: "Hva skal vi ha til middag?"

Jeg klarte ikke for mitt bare liv å oppdrive noen som helst appetitt for våre sedvanlige middager. Det måtte da være mulig å oppdrive bare en liten smule oppfinnsomhet og komme opp med noe nytt? Jeg har aldri vært spesielt hverken flink eller glad i å lage mat, men jeg klarer å lese en oppskrift. Så i et sjeldent anfall av målrettet handlekraft tastet jeg inn "middagstips" på Google og fant frem til nettsiden "Matprat.no". Genialt! Her var det massevis å velge i og jeg printet ut fire oppskrifter som var aktuelle for dagen.

Valget falt på "Favorittpasta". Iflg oppskriften både enkel og rask å lage, så det burde være overkommelig. Dessuten så det veldig godt ut!

Så på vei hjem fra jobben stoppet jeg innom Meny og handlet inn svinefilet, pepperoni-pølse, hvitløk, persille, creme fraiche, purre og gul paprika og gledet meg til å imponere husstanden med kokekunst verden sjelden har sett maken til. Dette kunne ikke bli annet enn en ubetinget suksess!

(...eller kunne det?)

Allerede på vei hjem fikk jeg dog indikasjoner på at entusiasmen ikke var like sterk i alle ledd. Inntikkende sms: "Få opp farta. Vi holder på å sulte i hjel...". Jahaja. Jasså. Vel, denne gangen skulle jeg ikke la meg påvirke i negativ retning så jeg fokuserte på den stående ovasjonen jeg kom til å få når maten endelig sto på bordet. Hah! Jeg skulle vise dem...

Hjemme satt ett stk kone med lavt blodsukker, 1 stk halvkresen sønn og 1 stk datter i sin beste trassalder og ropte på mat. Her var det om å gjøre å svinge seg rundt. Kona var raskt på pletten og kondemnerte hvitløken, så da droppet jeg også persillen. Av en eller annen grunn er nemlig "grønne prikker" en uting i mat, iflg sønnen. Det ble ikke utdelt ekstrapoeng for kreativitet og oppfinnsomhet denne dagen, men det hadde jeg på en måte forsonet meg med før jeg begynte. Vanedyr.

Når vår helt har funnet inspirasjonen lar han seg heldigvis ikke affisere av ymse mishagsytringer og mas fra sofakroken, så maten kom snart på bordet og skaren av nådeløse kritikere ble samlet inn til et festmåltid. Stadig like positiv.

Det er en tung oppgave å skulle brødfø familien. Sønnen fikk for mye saus, datteren stakk en pepperonibit i munnen, spyttet den ut igjen og sa "liker ikke!", og kona hverken så eller hørte jeg noe til for hun var innhyllet i sin egen tordensky. Men jeg nektet å la meg påvirke! Maten var faktisk veldig god, så jeg spiste med godt humør og klappet meg selv på ryggen mellom hver bit og komplementene satt løst i beltet til mitt eget ambisiøse middagsprosjekt.

I morgen blir det grandis.