« Kjønnsrollemonsteret settes på prøve | Main | Forsinkede fisketurbilder (15.-17. september) »

Brokeback Mountain

I serien "Filmer man gjerne vil se men ikke helt tør" har vi i dag kommet til den kritikerroste Brokeback Mountain. Visstnok en perle av en film som omhandler to cowboys som finner hverandre på prærien, på en ikke-tradisjonell måte i vesternfilm-sammenheng.

Nettopp av nevnte årsaker har dette vært en film som på den tradisjonsrike torsdagsfilmen med Gutteklubben Grei bare har blitt nevnt i spøks øyemed. To gutter som har for vane å leie filmer spekket med enten zombier eller vampyrer og varulver går ikke hen og leier seg en film om homofile cowboyer sånn helt uten videre. Såpass usikre på om dette er en stueren ting å gjøre er vi. Og dessuten så vil vi ikke se den heller. Nei fysj og fy.

Men alene kan det forsvares! Dette er en film som har fått fjaksten Oscars og ørten Academy Awards og da må man jo enten man vil eller ei. Men helst da litt i det skjulte så ingen skulle få et uriktig bilde av situasjonen.

Så i går tok jeg motet til meg og stelte meg i kø på Platekompaniet, med nevnte film i den ene hånden. Og en kuleis m/sjokolade i den andre, faktisk. Pussig nok. Og dét hjalp vel ikke akkurat på den litt pussige følelsen jeg allerede hadde. Når jeg nå først skulle stille meg i kø med en film der jeg ønsket en smule diskresjon var vel ikke dette den beste idéen. Jeg kunne formelig lese tankene til de rundt meg. "Jasså du, voksne mannen, du spiser kuleis i en butikkø? Det ser jammen litt tvilsomt ut. Ja jeg skulle gjerne likt å se hva slags film du har tenkt til å kjøpe. Brokeb... jaha ja, tenkte jeg det ikke."

Tror jeg venter med å se den til kona kommer hjem.

TrackBack

TrackBack URL for this entry:
http://home.no.net/andersaj/mt/mt-tb.cgi/59

Comments

jeg håper det er ironisk! hvis ikke syntes jeg det er like teit som når menn føler seg dumme fordi de må kjøpe bind for dama!

Det er det! Jeg har ingen problemer hverken med bindkjøp, prevensjonskjøp eller andre uhumskheter fra en apotekers verden.

Såh... det er ingen sannheter i denne teksten overhodet. Nesten. Ingen. Noen. Ikke. Kanskje.

Jeg har aldri helt forstått hvorfor mange menn er så homofobe, bortsett fra hvis det er to jenter selvfølgelig, da er alt greit, men det er nå en gang sånn og det lar seg ikke forandre over natten. I stedet for å synes at det er teit å stå i køen og føle seg dum, synes jeg du fortjener skryt for at du i det minste sto der. _Hvis_ noen studerte på hva du kjøpte, er jeg sikker på at de misunte deg motet. -eller trodde du var homse.

For å være helt, helt, helt, helt, tilnærmet nesten totalt ærlig så plagde det meg ikke så fryktelig, altså. Jeg bare kjente veldig godt etter om det gjorde det, og jeg fikk det nesten til. Men ikke helt.

Og jeg er ikke homofob i det hele tatt. Såpass trygg på meg selv er jeg, at det ikke plager meg i noen som helst form. Plukke opp såpe fra gulvet på dusjen i fengselet? No problem. Ta en svingom på The Blue Oyster? Bare moro.

Hm.

Altså, min gode mann, jeg mente jo ikke at _du_ var homofob, bare menn generelt. Og da må man jo applaudere menn som _ikke_ er det, mente jeg.

Akkjah, jeg er så glad for at jeg ikke er lærer eller journalist, for nå kan jeg harselere med skriveevnene deres _helt_ uten å måtte være det minste selvkritisk. -Eller... Joda! Jeg kan vel det? -Selv om jeg skriver så tåkete at meningen med det hele burde hatt tåkelur for å synes!

Jeg er kanskje ikke helt klinkende klar jeg heller. Og det er en god ting! Klinkende klare ting er faktisk litt skumle.

:)

Post a comment