Grillblogg

Posted by Grillvott at 08:05 EM | Permalink | Comments (2) | TrackBacks (0)

I serien "Filmer man gjerne vil se men ikke helt tør" har vi i dag kommet til den kritikerroste Brokeback Mountain. Visstnok en perle av en film som omhandler to cowboys som finner hverandre på prærien, på en ikke-tradisjonell måte i vesternfilm-sammenheng.

Nettopp av nevnte årsaker har dette vært en film som på den tradisjonsrike torsdagsfilmen med Gutteklubben Grei bare har blitt nevnt i spøks øyemed. To gutter som har for vane å leie filmer spekket med enten zombier eller vampyrer og varulver går ikke hen og leier seg en film om homofile cowboyer sånn helt uten videre. Såpass usikre på om dette er en stueren ting å gjøre er vi. Og dessuten så vil vi ikke se den heller. Nei fysj og fy.

Men alene kan det forsvares! Dette er en film som har fått fjaksten Oscars og ørten Academy Awards og da må man jo enten man vil eller ei. Men helst da litt i det skjulte så ingen skulle få et uriktig bilde av situasjonen.

Så i går tok jeg motet til meg og stelte meg i kø på Platekompaniet, med nevnte film i den ene hånden. Og en kuleis m/sjokolade i den andre, faktisk. Pussig nok. Og dét hjalp vel ikke akkurat på den litt pussige følelsen jeg allerede hadde. Når jeg nå først skulle stille meg i kø med en film der jeg ønsket en smule diskresjon var vel ikke dette den beste idéen. Jeg kunne formelig lese tankene til de rundt meg. "Jasså du, voksne mannen, du spiser kuleis i en butikkø? Det ser jammen litt tvilsomt ut. Ja jeg skulle gjerne likt å se hva slags film du har tenkt til å kjøpe. Brokeb... jaha ja, tenkte jeg det ikke."

Tror jeg venter med å se den til kona kommer hjem.

Posted by Grillvott at 01:59 EM | Permalink | Comments (6) | TrackBacks (0)

I går var det mandag og min kone (det føles fremdeles litt rart å si dette) hadde dratt på trening og overlatt fjernkontrollen til meg, ene og alene. Denne maktfølelsen føltes litt rar og uvant, men etter en tid ble jeg mer fortrolig med tilstanden og forsøkte meg på et par forsiktige trykk.

En velplassert fulltreffer sendte meg til en kanal med det klingende navnet TV3, og de sendte et program som skulle vise seg å handle om håpefulle modellspirer. "Top Model" het det visst. Det begynte med 30 jenter som skulle bli 20 og deretter 12. Og disse 12 skulle altså være med i selve konkurransen om å bli norges neste Top Model med alt det skulle måtte innebære. Hm. Jeg hadde stivnet med fingeren på kanalvelgeren og kom ikke videre. Jo lenger jeg satt jo mer engasjert ble jeg, og før jeg visste ordet av det var jeg blitt dratt inn i en verden av gråt og latter, sminke og tårer, lykke og sorg. Dette var sannelig spenndede. Montro hvem som skulle klare å komme videre?

Så skjedde det som alltid skjer, midt i det mest spennende var det tid for en reklamepause. Akk ja. Da får jeg vel trykke litt så lenge, tenkte jeg, men jeg MÅ tilbake og se hvordan det går etterpå altså. Trykk. Jeg kjente elektriske støt gå frem og tilbake inni hodet mitt da de ble konfrontert med bildene som nå vistes på skjermen. Biler. Tre menn i hver sin superbil på landeveien akkompagnert av britisk humor og lyden av flerrende motorer. Javisst, det var jo mandag og "Top Gear" på NRK2. Her skulle Top Model få noe å bryne seg på ja.

Det var Ferrari, Ford Cobra og Zonda, og gutta diskuterte seg imellom hvilken av bilene som var best på slike veier og sånne veier, og de kjørte til Paris og inn i et parkeringshus som de nesten ikke kom seg ut av igjen og jeg kjente det vibrerte i hjernebarken idet de mannlige kjønnshormonene gikk til frontangrep på de stakkars få kvinnelige som hadde møtt opp. Det ble en massakre.

Jeg slo aldri over til TV3 igjen. Ikke engang når Top Gear var ferdig klarte jeg å sette tilbake til modellspirene. Mannen i meg hadde vunnet! Jeg kikket ut av vinduet for å se etter noen ekorn jeg kunne bryte håndbak med men jeg så ingen.

Hah. Det tror jeg var best for dem!

*spytte på gulvet*

*se seg litt forskremt rundt*

*løpe ut og finne klut og tørke opp igjen*

Puh. Det var nære på. Nok tv for i kveld.

*tasse i seng*

Posted by Grillvott at 08:27 FM | Permalink | Comments (0) | TrackBacks (0)

Min håndskrift er en katastrofe. Det er ikke en påstand, men en sannhet. Jeg skriver fort og stygt, og har vel egentlig alltid gjort det. Mye av skylden ligger nok i personligheten min. Som liten hadde jeg ikke tid til å skrive sakte og pent, det var om å gjøre å bli fort ferdig og komme seg ut og leke.

En annen faktor er typen håndskrift vi etterhvert lærte. De snikete lærenene våre spurte om vi ville lære formskrift eller løkkeskrift, som man kunne skrive uten å løfte pennen fra arket. De la det frem slik at løkkeskrift var det klart beste og vi hadde jo ingen forutsetninger for å vite det. Pokker heller.

Løkkeskrift er noe herk, rett og slett. Når jeg senere så hvordan formskrift så ut ble jeg forferdet over at vi ble påtvunget denne helsikes løkkeskriften.

Så nå vil jeg lære meg formskrift. Back to basic.

Såh, ut på nett og søke etter lærebøker.

Er det i tredjeklasse de begynner å lære slikt i dag montro? Eller fjerde? Og er slike bøker å oppdrive i en bokhandel?

*fundere*

(Dette kommer garantert til å koke bort i kålen.)

Posted by Grillvott at 01:43 EM | Permalink | Comments (1) | TrackBacks (0)

Endelig skriver disse finansavisene om noe interessant, tenkte jeg. Men dengang ei.

Posted by Grillvott at 09:54 FM | Permalink | Comments (0) | TrackBacks (0)