Grillblogg

I anledning vårt giftemål tok jeg her om dagen turen til en (ikke helt) tilfeldig utvalgt gullsmed med ringene vi har båret i nesten 6 år, for å få gravert inn bryllupsdatoen i dem. Og en må jo kunne stole på at slike etablissementer er såpass trygge og seriøse i sine rutiner at de tar godt vare på andres eiendeler, ikke sant?

Men ei så! Ei så!

Når jeg til avtalt tid kom for å hente ringene ble jeg først fortalt at de ikke hadde fått de tilbake fra verkstedet enda. Greit nok. Irriterende, men greit nok. Man ble så lovet ringene dagen etter og antok at det var slikt som kunne skje.

Dagen etter hadde de derimot enda ikke dukket opp. Og nå skulle de saktens etterlyse dem ENDA en gang. Okay, jaha, hva fanken er det dere driver med nå montro? Tiltroen var nå betydelig svekket og irritasjonen begynte å bre seg i kroppen som kalde krumkaker skutt ut av en avsaget hagle.

Den tredje dagen smalt imidlertid bomben. Da ringte det en kvinne fra dette etterhvert så tvilsomme etablissementet og hun kunne faktisk fortelle at den ene ringen vår var blitt borte! De hadde mistet den! Ringen vår!!

Man blir litt paff av slike nyheter, og det tar litt tid før de synker helt inn. For det er jo faktisk helt forferdelig. De skulle erstatte ringen de hadde mistet med en ny en, men det var det. Et ynkelig "beklager" og ikke noe mer. Ikke en kompensasjon for at de faktisk har rotet bort noe som har stor affeksjonsverdi for oss. Jeg fikk meg heller ikke til å si noe mer der og da, det er først nå at det har sunket helt inn. Så nå tror jeg at jeg skal ta meg en tur ned dit i morgen og kreve at de kompenserer med noe som svir litt. Pokker heller!

Hvis ikke går jeg til avisene! TV2 hjelper deg! CNN!!

*rive seg i håret av ren frustrasjon*