Det skal legges til at teksten er en smule overdrevet
Det skjer hver gang det er langfri og butikkene har vært stengt på grunn av en helligdag. Dagen etter er det tidlig tomt for brød i hyllene, og man er nødt til å ta til takke med et halvstekt et om man er sent ute. (Som man jo alltid er.)
Man tager så halvfornøyd det halvstekte brødet med seg hjem og putter det i ovnen. Så lar man det stå der i det anbefalte antall minutter, og siden man tar tiden med alarm på mobilen kan man ta det ut i perfekt ferdigstekt tilstand. (Hvis man husker hva man satte på alarmen for.)
Elementær kokkekunst altså. Ingen nakne pratmakere gjemt unna i langskapet, ingen gamle damer som jukser gjemt bak gardinen, men en helt grei "putt-inn-i-ovn-og-stek"-sak. Fin-fint, tenker du. Dette var da ikke så ille?
Brødet får så stå til kjøling på benken en stund til det er passelig varmt, og man er etter en stund klar for prøvesmaking. Prøvespising. Kveldsmat med ferskt brød, nam-nam.
Men så. Så begynner uglene forsiktig å titte opp fra mosen. Den sjette sansen har hele tiden været en bakdel med dette produktet, og når forskjæreren plasseres øverst på brødet ringer bjellene som besatt! Vil brødet eksplodere? Ta fyr? Skrike "au!" og gi deg en kilevink? Neida, brødets våpen er mer finurlig enn som så.
Det smuler! Det smuler som intet annet noen gang har smulet før! Etter to sagtak med kniven ligger det store hauger med smuler på benken, men nå er det ingen vei tilbake og man blir bare stående fascinert og se på at smulehaugene vokser og vokser. Etter én brødskive står man med smuler til anklene! Men man har på forhånd bestemt seg for tre brødskiver, så man legger forsiktig fra seg skive nr en på benken og skjærer en til. Og nå har brødet virkelig fått opp farten. Den første skiven var bare en forsmak, og mens skive nr to sakte men sikkert ser verden for første gang tårner smulene seg opp rundt kjøkkenbenken, og brer seg utover så voldsomt at det snart fyller hele første etasje! Brødskive nr tre blir skåret liggende på toppen av en stor bølge av smuler, som man surfer ut av døren på mens man skjærer og skjærer og skjærer...
Når røyken har lagt seg og luften er klar nok til å se, ligger hele nablolaget dekket med brødsmuler. Lyden av sirener fra en brannbil høres i det fjerne. Helikoptre begynner å sirkle over området og belyser deg med kraftige lyskastere, og du hører noen rope "slipp det brødet og hold hendene synlige så jeg ser dem, eller jeg skyter!"
I morgen spiser jeg Corn Flakes i stedet.