Grillblogg

Å koke suppe på en spiker er et uttrykk jeg har hørt før i dag, som også godt kan brukes på mine skriverier i denne bloggen. Jeg mener, få kan skrive så mye om så lite som meg. En fjær blir ikke bare til fem høns, den blir til fem høns, to ugler, et snes gamle ørner, femten dumpapper og en noe forstyrret elg.

Men hva i alle huleste ville verden skal jeg finne på når det er så lenge siden sist og jeg har masse å skrive om? Skrive i stikkordsform? Velge ut det viktigste? Skrive i stikkordsform om det viktigste?

Jeg får bare korte inn... overalt, tror jeg.

Vi er midt i en oppussingsprosess med fokus på kjøkkenet. Da vi flyttet hit stod det en stor varmtvannsbereder på badet, som gjorde at det ikke var plass til en vanlig vaskemaskin der. Den flyttet vi inn til rommet ved siden av og fikk bedre plass på badet, men mindre plass og en SKJEMMENDE varmtvannsbereder på et bruksrom. Meningen var jo å bygge den inn, men det ble aldri gjort fordi... fordi... fordi ting tar tid noen ganger! Rett og slett. Sånn som med lister. Hm.

Så når kjøkkenet skulle pusses opp ville vi benytte muligheten til å sette inn en såkalt benkebereder som kunne gjemmes i et benkeskap i et dertil egnet hjørne og dermed kunne man også bli kvitt skampletten i andre etasje. God idé, men som kjent så må man alltid ta høyde for at ting tar lenger tid og blir mer kompliserte enn hva man tror til å begynne med.

Rørleggere ankommer første dag og gjør i grunn det meste riktig. De fikser og og ordner og tar til og med med seg den gamle, heslige berederen når de går. Ting ser tett og bra ut og jeg er fornøyd. Helt til min samboer spør meg hva slags type varmtvannsbereder de har satt inn. Og som seg hør og bør har vi selvsagt fått feil.

Dag to: rørlegger ankommer og har med seg ny bereder. Men den er noen centimeter høyere enn den forrige, og vi må sage ut bunnen i benkeskapet og sette den på noen plater rett på gulvet. Greit nok, etter litt jobb er man fornøyd og vann blir skrudd på og hus forlates.

Så, fem timer senere kommer man hjem fra jobb med to barn, masse klær og handleposer fra Rema, og ganske tidlig fornemmer jeg mer enn jeg hører lyden av vann som renner. Vann som renner og drypper... og ganske riktig. En dam på gulvet. En dam på gulvet, og jeg har ingen valp å se strengt på og ta med meg ut. (Ah, se der kommer hunden inn i bildet, ja!)

Man rekker å lære barna et og annet nytt utrykk før man løper etter håndklær og en telefon og frykter at helgen blir lang og med mer vann på gulv enn i kraner.

Det er når ting går galt at man merker hva slags firma man har med å gjøre, og jeg puster lettet ut når rørleggersjef rykker ut fredag kveld klokken syv og bytter det ødelagte elementet. (Kolben, for de innvidde som lurer.) Han rykker sågar ut et par timer senere og sjekker en gang til at vannet som danner seg under bare er det som er sølt tidligere som må ut. Så i skrivende stund står det en vifte og tørkeblåser for fulle mugger i håp om at gulvet kan reddes. (Det ser sånn ut!)

Kanskje vi slapp med skrekken denne gangen også?

Da kan jeg i hvert fall atter konsentrere meg om å sette opp skap og skuffer og dører og lister! Og i morgen skal det jobbes, kanskje til og med man blir nært opptil ferdig? En siste kraftanstrengelse nå, så kan dette bli riktig så bra det.

Forresten noen som vet en lur måte å lage en mal til hanker til dører på kjøkkeninnredning?