« jakten på verdens morsomste film | Main | Fartsdempere for dummies »

Wo bist du

Stor rastløshet! Jeg har vært syk en stund, forkjølet med feber og hoste og snørr. Det er lenge siden jeg har følt trangen til å komme meg ut, besøke noen, drikke øl og sosialisere meg. Trangen har heller vært rettet mot en varm seng, en myk dyne, hvile og restitusjon. Men nå føler jeg at jeg har fått nok. Jeg føler meg fremdeles syk, men jeg kjenner rastløsheten siger innover meg. Jeg har lyst på øl og selskap. Men her sitter jeg urørlig foran tastaturet med Rammstein på øret. Mh. Feuer unt wasser kommt nicht zusammen... Rammstein er dog noe for seg selv. De slutter aldri å forbause meg, som det heter. Rammstein er gutta sine det. Musikk for Mons.

Dødelig våpen vises på tv-en. Før den plutselig avbrytes av "Nyheter og faenskap". Det er så typisk. Akkurat idét filmen begynner å nærme seg et stadie der man ville ha latt seg overtale til å bli sittende så må de avbryte for å irritere sine seere. Hva er egentlig logikken i det? Vanligvis fører disse avbruddene til at vi går og legger oss. I protest mot idiotene som bestemmer hva vi skal se på tv. Møkkamenn. Ah. Eller kvinner. Møkkamenn og møkkakvinner.

Nyheter ser jeg ikke på, jeg leser nettaviser dagen lang og holder meg oppdatert. Nyheter på tv er ikke lenger nyheter. Og været? Jeg driter syltynt i været. Det er vinter og jeg har fått med meg at det skal holde seg mildt. Da kan det godt regne sjokolademus og tennissokker for alt jeg bryr meg. Faktisk, når jeg tenker meg om så hadde vel det kanskje gjort at jeg hadde fulgt litt bedre med på værmeldingene fremover.

"Været i morgen forventes å bli mye av det samme som i dag, spredt tåke på kysten som faktisk ikke bare er tykk som ertesuppe, men det ER faktisk ertesuppe. Velbekomme."

Neh. Kanskje ikke.

Ich will. Ich will dass ihr mich versteht!

Hadde jeg bare kunnet bli frisk snart! Jeg blir regelrett sprø av å gå sånn å hangle i ukevis. Jeg er lei av å være sånn, jeg vil bli frisk å trene og være på høyden, sprudle og gi av min sjarme! Men neida, her sitter jeg og det eneste jeg orker er å være furten og sur og ikke duge til noe produktivt i det hele tatt.

Dette er ikke engang et skikkelig blogginnlegg. Det er skvalder og syting. Ingen vits i å poste slikt noe. Folk kunne jo bli deprimerte av mindre.

Hei, der har jo filmen begynt igjen. Fanken. Det strider imot alle mine prinsipper, men den står nå på der i bakgrunnen. I filmen skyter noen en tv. Kanskje det hadde vært noe? Hm. Straks tid for tvekamp på gressplenen. Eller sengen.

Jeg tror det blir sengen.