Grillblogg

Det hender faktisk stundom at små innfall og lengsler blusser opp i mitt ellers så velstrukturerte hode. (Det er helt sant!) Og da snakker vi om filmrelaterte lengsler. Det kan være blaff av erindringer fra filmer jeg bare har sett litt av ved en tilfeldighet på svensk tv for lenge siden. Filmer jeg har hørt om men aldri sett. Filmer som jeg får en uimotståelig trang til å finne igjen fordi jeg anser det som meget sannsynlig at jeg har gått glipp av noe SVÆRT STORT.

(Både noe svært og noe stort, eller en av delene, eller... ingen av delene.)

Jeg trenger å finne ut hva filmen heter og hvordan jeg kan få tak i den. I så måte er jeg i hvert fall født i riktig tidsalder. Internettets tidsalder! Jeg fryder meg over alt jeg kan finne på dette fabelaktige nettet. Alt jeg lurer på ligger der ute. (Nesten i hvert fall.) Jeg trenger bare å strekke ut en hånd (eller to) og taste litt og VIPS så blir jeg OVERSTRØMMET av informasjon.

Nuvel.

I hvert fall. Jeg hadde nylig (nylig og nylig fru Blom) noen svake erindringer fra en film jeg såvidt hadde skrenset innom på, nettopp, svensk tv, for en rekke år siden. Sikkert mellom ti og femten år siden. Eller mer? Det hele var nokså vagt. Men filmen har bitt seg fast. Jeg husker ikke hvor mye jeg så av den, men jeg husket det var parodi på klassiske kriminalmysteriefilmer. Man har et stort og mystisk herskapshus, mystiske mord, mystiske tjenere, og mystiske hendelser. Men altså, en parodi på det hele.

(Én ting jeg savner forresten, det er å kunne søke i sendeskjemaene til alle tv-kanalene for å se når hva gikk hvor. Det hadde vært stas! Men det tror jeg ikke går an enda, dessverre. Men hvis du som sitter der ute og lager internettet leser dette så vet du hva du har å gjøre på jobb i morgen!)

Det jeg husket fra filmen var ansiktet på en av de som var med. Og det var alt. Jeg visste ikke engang hva han het. Men jeg visste om andre filmer han hadde vært med i da, og da var saken allerede biff m/løk.

Etter kun kort tid hadde jeg funnet filmen. Filmen jeg ante var verdens morsomte film. Tenk at det er så enkelt? Hvis jeg ikke har sagt det før så gjentar jeg det nå: (...) jeg kan ikke forstå hvordan klarte folk seg uten internett før i tiden!

Filmen jeg refererer til er selvsagt Murder By Death fra 1976, med Peter Sellers, David Niven, Peter Falk, Alec Guinness og mange flere.

I går kveld kunne jeg endelig se hele denne filmen igjen, og du store hvor komplett jeg følte meg! Aldri før har jeg sovet søtere!

Hurra for oppdagelser av glimrende gamle filmer!