Grillblogg

I en samtale med et individ belastet med den svært alvorlige lidelsen "shoppomani" ble det klekket ut en idé jeg synes fortjener å komme offentligheten til gode.

For å hindre overdreven bruk av handlekort er det ikke nok med formaninger. Det må sterkere lut til. Hva med en assistent som fulgte en rundt hvor enn man gikk og passet på slik at kortet ikke ble dratt i enhver tilgjengelig kortautomat? Rett og slett en personlig kortnapperassistent!

Kortnapperassistenten vil hver gang et kort tas opp av en veske eller ut av en lommebok med lynets hastighet nappe det til seg og løpe så fort som tilrådelig er mot nærmeste utgang og holde seg borte inntil kjøpelysten avtar.

En slik person må dog inneha en rekke kvaliteter. En må være rask, smidig og være en sterk sjel som tåler demoniske blikk. Og ikke minst må han være tykkhudet. Svært tykkhudet, da kloring oppetter armene må kunne påregnes.

Spørsmålet er om det rett og slett finnes noe menneske som ville kunne takle en slik stilling. Og da slår det meg, mer selvsagt enn noe annet, at den perfekte kortnapperassistenten er en elefant! En vaskeekte elefant fra enten India eller Afrika med en lang snabel PERFEKT for napping av kort og med evnen til å holde kortet høyt hevet og utenfor rekkevide så lenge det skulle være nødvendig.

Og tykk hud? Selv den mest frenetiske kloring vil ikke kunne bite nevneverdig på den gjengse elefant. Den ville tvert imot synes det ville være svært behagelig å bli klødd og ville kunne innstille høyden og posisjonen slik at kloringen ville treffe de foretrukne områdene.

Hvor er nærmeste elefantutsalg? Jeg trenger to stykker til en innflytningspresent. Ja, jeg tar de to.

Kunne du pakke de inn?

Posted by Grillvott at 01:59 EM | Permalink | Comments (7)

Hver gang jeg kjører til jobb slår det meg at jeg må skrive noen ord om fartsdempere. Men så glemmer jeg det så fort jeg kommer frem. Og det samme skjer på vei hjem. (Jeg begynner visst å bli gammel.) Men så husket jeg det plutselig og hadde intet bedre å ta meg til, dessverre.

Det har seg nemlig slik at det for en tid tilbake ble bygget en type fartsdempere på en av veiene jeg skrenser innom som er av en HELT ny og forvirrende type.

Altså, de typene fartsdempere jeg har vært vant til har enten vært ca 2 meter lange og dekket hele veien, eller de har vært svært korte og som å kjøre på en tømmerstokk som ligger på tvers i veien.

Begge disse er greie nok fordi de er selvforklarende. Sakne farten, kjør over og øk farten igjen. Fett som fanken. Meen, så er det en eller annen som har fått en lys idé og vil prøve noe nytt. Hvorfor ikke bygge to klumper, midt i hvert kjørefelt som er ca like brede som bilen med skrånede kanter i alle himmelretninger? For variasjonens skyld?

Ja for eksempel slik:

____________________________________________
---
| |
---
--------------------------------------------------------------
---
| |
---
_____________________________________________

Kjempefint! Verden er plutselig ikke så enkel lenger. Det oppstår problemer. Nå er det brått flere måter å forsere en fartsdump på, og man må plutselig begynne å tenke der man kjører! Må man plutselig score over 100 på en iq-test for å kjøre bil nå da liksom?!

Hmpf.

Første gangen jeg konfronterte en av disse handlet jeg instinktivt og styrte bilen slik at venstrehjulene traff midt på dumpene og de høyre gikk i grøften. Nesten da. En svært ubehagelig metode var det i hvert fall. Dumpene er nemlig store nok til å gi høye hopp som føles ille når de treffer bare den ene siden av bilen. Banning og sverting over disse livsfarlige dumpene av noen trafikkfeller. Inntil jeg blir gjort oppmerksom på at jeg kanskje burde forsøke å treffe de midt på. Hva da midt på?

Midt på, tenk det! For et hårreisende forslag. Det må jo slå oppunder bilen? Eller? Tenker de kanskje på det når de bygger slikt noe? Hm.

Skeptisk men åpen for nye impulser gjorde jeg neste gang som den kloke konen hadde sagt, og skulle du ha sett, det virket! Nå var det som å kjøre over en slapp meitemark på beroligende midler. Det dumpet så og si ikke i det hele tatt. Helt fantastisk.

Etter det har jeg kjørt like fort over dumpene som mellom dem. Hvis ikke fortere. Og det med et smil så bredt som solen. Problemet nå er alle de andre som enda ikke har forstått det jeg har forstått. De som bremser helt opp og kjører med den ene siden midt på. Idiotene. Dustebartepinnene! Det er så jeg nesten går ut av mitt gode skinn hver gang jeg havner bak en slik en. Jeg kjefter og bruker meg der inni bilen over disse som er så teite at de ikke skjønner bruken av de nye iq-fartsdemperene. De fortjener jo aldeles absolutt ikke i det hele tatt å ha lappen!

Sukk.

Så derfor skriver jeg dette innlegget, i håp om at noen der ute vil lese dette og lære seg Skikk Og Bruk I Finurlige Fartsdempere slik at vi unngår unødig irritasjon på veiene våre.

Takk for oppmerksomheten, og god natt.

Posted by Grillvott at 11:38 EM | Permalink | Comments (10)

Stor rastløshet! Jeg har vært syk en stund, forkjølet med feber og hoste og snørr. Det er lenge siden jeg har følt trangen til å komme meg ut, besøke noen, drikke øl og sosialisere meg. Trangen har heller vært rettet mot en varm seng, en myk dyne, hvile og restitusjon. Men nå føler jeg at jeg har fått nok. Jeg føler meg fremdeles syk, men jeg kjenner rastløsheten siger innover meg. Jeg har lyst på øl og selskap. Men her sitter jeg urørlig foran tastaturet med Rammstein på øret. Mh. Feuer unt wasser kommt nicht zusammen... Rammstein er dog noe for seg selv. De slutter aldri å forbause meg, som det heter. Rammstein er gutta sine det. Musikk for Mons.

Dødelig våpen vises på tv-en. Før den plutselig avbrytes av "Nyheter og faenskap". Det er så typisk. Akkurat idét filmen begynner å nærme seg et stadie der man ville ha latt seg overtale til å bli sittende så må de avbryte for å irritere sine seere. Hva er egentlig logikken i det? Vanligvis fører disse avbruddene til at vi går og legger oss. I protest mot idiotene som bestemmer hva vi skal se på tv. Møkkamenn. Ah. Eller kvinner. Møkkamenn og møkkakvinner.

Nyheter ser jeg ikke på, jeg leser nettaviser dagen lang og holder meg oppdatert. Nyheter på tv er ikke lenger nyheter. Og været? Jeg driter syltynt i været. Det er vinter og jeg har fått med meg at det skal holde seg mildt. Da kan det godt regne sjokolademus og tennissokker for alt jeg bryr meg. Faktisk, når jeg tenker meg om så hadde vel det kanskje gjort at jeg hadde fulgt litt bedre med på værmeldingene fremover.

"Været i morgen forventes å bli mye av det samme som i dag, spredt tåke på kysten som faktisk ikke bare er tykk som ertesuppe, men det ER faktisk ertesuppe. Velbekomme."

Neh. Kanskje ikke.

Ich will. Ich will dass ihr mich versteht!

Hadde jeg bare kunnet bli frisk snart! Jeg blir regelrett sprø av å gå sånn å hangle i ukevis. Jeg er lei av å være sånn, jeg vil bli frisk å trene og være på høyden, sprudle og gi av min sjarme! Men neida, her sitter jeg og det eneste jeg orker er å være furten og sur og ikke duge til noe produktivt i det hele tatt.

Dette er ikke engang et skikkelig blogginnlegg. Det er skvalder og syting. Ingen vits i å poste slikt noe. Folk kunne jo bli deprimerte av mindre.

Hei, der har jo filmen begynt igjen. Fanken. Det strider imot alle mine prinsipper, men den står nå på der i bakgrunnen. I filmen skyter noen en tv. Kanskje det hadde vært noe? Hm. Straks tid for tvekamp på gressplenen. Eller sengen.

Jeg tror det blir sengen.

Posted by Grillvott at 11:15 EM | Permalink | Comments (0)

Det hender faktisk stundom at små innfall og lengsler blusser opp i mitt ellers så velstrukturerte hode. (Det er helt sant!) Og da snakker vi om filmrelaterte lengsler. Det kan være blaff av erindringer fra filmer jeg bare har sett litt av ved en tilfeldighet på svensk tv for lenge siden. Filmer jeg har hørt om men aldri sett. Filmer som jeg får en uimotståelig trang til å finne igjen fordi jeg anser det som meget sannsynlig at jeg har gått glipp av noe SVÆRT STORT.

(Både noe svært og noe stort, eller en av delene, eller... ingen av delene.)

Jeg trenger å finne ut hva filmen heter og hvordan jeg kan få tak i den. I så måte er jeg i hvert fall født i riktig tidsalder. Internettets tidsalder! Jeg fryder meg over alt jeg kan finne på dette fabelaktige nettet. Alt jeg lurer på ligger der ute. (Nesten i hvert fall.) Jeg trenger bare å strekke ut en hånd (eller to) og taste litt og VIPS så blir jeg OVERSTRØMMET av informasjon.

Nuvel.

I hvert fall. Jeg hadde nylig (nylig og nylig fru Blom) noen svake erindringer fra en film jeg såvidt hadde skrenset innom på, nettopp, svensk tv, for en rekke år siden. Sikkert mellom ti og femten år siden. Eller mer? Det hele var nokså vagt. Men filmen har bitt seg fast. Jeg husker ikke hvor mye jeg så av den, men jeg husket det var parodi på klassiske kriminalmysteriefilmer. Man har et stort og mystisk herskapshus, mystiske mord, mystiske tjenere, og mystiske hendelser. Men altså, en parodi på det hele.

(Én ting jeg savner forresten, det er å kunne søke i sendeskjemaene til alle tv-kanalene for å se når hva gikk hvor. Det hadde vært stas! Men det tror jeg ikke går an enda, dessverre. Men hvis du som sitter der ute og lager internettet leser dette så vet du hva du har å gjøre på jobb i morgen!)

Det jeg husket fra filmen var ansiktet på en av de som var med. Og det var alt. Jeg visste ikke engang hva han het. Men jeg visste om andre filmer han hadde vært med i da, og da var saken allerede biff m/løk.

Etter kun kort tid hadde jeg funnet filmen. Filmen jeg ante var verdens morsomte film. Tenk at det er så enkelt? Hvis jeg ikke har sagt det før så gjentar jeg det nå: (...) jeg kan ikke forstå hvordan klarte folk seg uten internett før i tiden!

Filmen jeg refererer til er selvsagt Murder By Death fra 1976, med Peter Sellers, David Niven, Peter Falk, Alec Guinness og mange flere.

I går kveld kunne jeg endelig se hele denne filmen igjen, og du store hvor komplett jeg følte meg! Aldri før har jeg sovet søtere!

Hurra for oppdagelser av glimrende gamle filmer!

Posted by Grillvott at 02:11 EM | Permalink | Comments (2)

(Snippet fra en av disse nettavisene der leserne kan komme med egne kommentarer under artiklene)

Skrevet av: *********** , 06.01.2006 kl. 22:13
Hva med når Spurs ble det første (og kanskje eneste) laget utenfor seriesystemet som vant FA-cupen

Skrevet av: ******* , 06.01.2006 kl. 23:21
fordi de tok seg på tissen

Skrevet av: ***** , 06.01.2006 kl. 23:51
når spurs tok seg på tissen ja.. hsuker det som om det skulel ha vært i går.. det var tider det. Spilte på laget selv den gangen. Flott gjeng det!

Skrevet av: ***** ******* , 07.01.2006 kl. 04:55
Tror de tar seg på tissen i år også, bra og velutstyrt gjeng, og særlig Ledley, han er i særklasse

...

Jeg er antakelig ikke helt representativ men synes faktisk dette var riktig så festlig. :)

Posted by Grillvott at 01:29 EM | Permalink | Comments (3)

Vi starter 2006 med friske roser i kinnene og røde ringer rundt øynene, som seg hør og bør. Med minus 10 blanke grader på stokken og gnistrende skiføre (Synd jeg ikke har ski.) danset jeg knitrende ut i vinterværet og lot meg ikke affisere av at "noen" hadde glemt å sette i motor- og kupévarmeren i går kveld. (Hvis jeg ikke skjerper meg til i morgen blir jeg nødt til å gi meg selv huden full.)

Dette året skal jeg benytte til å lære meg et språk eller to, trene hver dag, røyke bare i festlige lag og kutte ut all den unødvendige brusdrikkingen.

Jeg skal bli flinkere til å gjøre husarbeid, sitte mindre foran pc-en, være mer ute med ungene, klippe håret hver 6. uke og holde fartsgrensene.

Jeg skal liste ferdig i både 1. og 2. etasje, få skåret til og lagt ferdig utehellene, malt ferdig alt som skal males på utsiden av huset og dessuten klippe gresset før det flytter inn eksotiske dyr som ellers kun tidligere har vært observert i sub-tropiske jungelstrøk. (Vet ikke helt hva jeg skrev akkurat nå, men det hørtes flott ut så vi lar det gå.)

Jeg skal rise mindre og rose mer, legge meg tidligere om kvelden, komme tidsnok på jobb hver dag og jeg skal sentre mer og drible mindre på fotballbanen og dessuten score på de sjansene som byr seg.

Men først og fremst skal jeg prøve å ikke stille så høye krav til meg selv, men ta livet med ro og nyte hvert sekund som det skulle vært det siste.

Aller først må jeg dog ha meg en cola så jeg holder meg gående frem til lunsj.

Godt nytt år!

Posted by Grillvott at 09:13 FM | Permalink | Comments (5)