Julemesterskap i anger management
Det er nå under en uke til juleaften, godtfolk! Og jeg må si at årets utgave av julen som sådan ser veldig bra ut noe over halvveis i desember. Veldig bra ut.
Det har blitt bakt, pyntet, handlet og ordnet til jul, og i motsetning til tidligere år kommer man ikke til å gå kirkerottene etter i næringen når januar viser sitt isende ansikt heller. (Var det lyden av en hvitevare som streiket, montro?) Og det er jaggu ikke verst, for å si det forferdelig mildt.
Jeg begynte riktignok å få antydning til furer i pannen når min samboer, tradisjonen tro, med min assistanse skulle sette opp det infamøse pepperkakehuset. (Jeg aner at bare en stahet en kjenner igjen hos visse firbente og gråhårete klovdyr må ligge til grunn for denne angstfremkallende årlige seansen.)
For hendelsesforløpet ble faretruende likt det fra julen 2001 under samme oppdrag. Og når jeg sier likt så mener jeg likt. Veggene ble skjeve, sukkeret størknet før man fikk delene sammen, taket knakk, og sist men ikke minst så plantet konstruktøren hånden sin i en betydelig mengde smeltet sukker så tårene spratt og øynene lyste av konsentrert sinne.
(Kraftige knurrelyder, familiemedlemmer søker dekning bak nærtliggende møblement.)
Jeg var faktisk mentalt på vei opp trappen for å finne frem støvsugeren da lyden av pepperkakehusmosing liksom aldri kom? Jeg måtte til slutt titte frem fra mitt skjulested bak kjøkkenbordet jeg brukte som skjold. Til min målløse overraskelse hadde Den Hissige Kruttønne på mirakuløst vis fått kontroll over sine hormoner og hun rodde seg etter hvert i land med skjelvende hender. (Enten har det skjedd noe med temparamentet i løpet av disse fem årene, eller så må det ha vært mangelen på gravidisme som gjorde utslaget!)
Bitene falt på plass, og til slutt kunne vi ta et skritt tilbake og beundre et byggverk som med noe godvilje til slutt ble godkjent som en slags husliknende gjenstand.
Vi overlevde i år også.
I et øyeblikks anfall av fornuft har man imidlertid fattet en beslutning om at det som bindemiddel heretter vil bli brukt superlim da pepperkakehuset allikevel ikke er av spisbar art etter å ha stått og samlet støv hele julen.
(...)
På sett og vis er jeg glad denne klokskapen ikke har truffet oss før, man kunne jo ha risikert å gått glipp av en masse god underholdning.
God jul ønskes alle!
Comments
Bra skrevet. Jeg kjenner meg igjen.
Hos oss skjer den selvsamme prøvelsen ved to tilfeller. Det ene er selvsagt under juletrepyntingen. Det andre er når stuegardinene skal henges opp, og skrukkene i kappa (mannespråk) skal fordeles likt utover 4 meter.
O Store Kruttønne gjør en tapper jobb med sitt krutt, men av og til kjemper hun en håpløs kamp.
Posted by: Alf Ivar | Desember 19, 2005 08:51 FM
Det er nok mange forskjellige kjepphester ute og løper i julestrien ja. Ting man MÅ gjøre i forbindelse med julen som gir prikker og utslett, hissige ordvekslinger og flyvende gjenstander. Vi har andre, mindre saker også, men bygging av pepperkakehuset er den som utpeker seg.
Lykke til med gardiner og juletrepynting! :)
Posted by: Grillvott | Desember 19, 2005 09:32 FM
Hemmeligheten, vet du... Hemmeligheten med pepperkakehus er å lime med glasur av melis og eggehviter. Da blir det bra, serru. Gang på gang. God jul! :)
Posted by: shecat | Desember 19, 2005 12:01 EM
Hm. Det er jo et tips som er verdt å notere seg. Lukten av superlim er kanskje ikke helt forenelig med julebakst når alt kommer til alt? Hah. Til neste år skal jeg overraske stort. Takker og bukker. :)
Posted by: Grillvott | Desember 19, 2005 01:31 EM
Shecat kom meg i forkjøpet. Søk på Royal Icing på google om det føles tryggere - men glasur av melis og eggehvite med en anelse eddik (jeg har ikke peiling på om eddiken egentlig er nødvendig, men ville ikke ta sjansen på å droppe det) pleier å bli veldig hard og sikkert godt egnet til liming.
Men newsinnlegget ditt fra førjulen 2000 er fremdeles et av dem jeg husker aller best. Tatt i betraktning hvor mange du gledet med det, er jeg sikker på at det var verdt både sinne, angst og beven (og den etterpåfølgende støvsugingen). :)
Posted by: Anne | Desember 19, 2005 05:57 EM
Ikke etandes? Hah. Pepperkakehusbiter stappet med nonstop og steinhard melisglasur er en delikatesse! 2 uker med støv gjør vel ikke noe!
Posted by: marianne kristiansen | Desember 19, 2005 07:10 EM
Anne: det newsinnlegget har antakelig gitt meg min tilmålte porsjon med ære og berømmelse, ja. Folk jeg møter på gaten peker og hvisker til hverandre bak ryggen min enda, og nå er det jammen meg fem år siden. ;-)
Neida. Men det er nå moro lell å vite at jeg har vært morsom ved en anledning jeg også. Kanskje jeg kan være like morsom igjen om fem år, slik at jeg kommer inn i en slags ti års-syklus? Det hadde vært stor stas! :)
MK: jeg er ikke helt overbevist om at støvglasert pepperkakehus er noe å rope hurra for, men skal se det an når tiden er slagen. :)
Posted by: Grillvott | Desember 19, 2005 07:38 EM
I likhet med Anne, husker jeg med glede den newspostingen. God jul, fellow Legoland-beboere :)
Posted by: ina | Desember 24, 2005 02:19 FM
Takk for det, og god jul til deg også!
*ekstravagant Legoland-hilsen*
Posted by: Grillvott | Desember 24, 2005 03:37 EM