Grillblogg

Noen ganger gjør man ting som i utgangspunktet er helt uskyldig ment, helt normale handlinger ut i fra egne tankerekker i en gitt situasjon, men som kan se totalt annerledes ut fra en annen synsvinkel. Handlinger som dette kan faktisk misforstås ganske grovt, og det kan ta litt tid før en klarer å sette seg inn i hva andre oppfatter og tenker.

Forresten en ganske populær teknikk fra både tegneserier og komedier.

I hvert fall, sett at en sitter en sen time på juleaften og titter litt rundt på alt det rare som har blitt pakket opp i løpet av kvelden. Og har man tilfeldigvis barn vil hovedmengden av gavene være leker. Morsomme leker, ting man ikke hadde da man var barn selv, og man sitter kanskje og studerer en omfattende brukerveiledning for å lære seg alle finesser ved et artig produkt.

En av de tingene jeg ble sittende og titte på denne julen var en isbjørnunge i serien "Fur Real", du vet, en slik sak som skal være så levende som mulig. Når man kiler den under bena så ler den og får den flaske så smatter og raper den og sånne ting. Og dessuten, kunne jeg lese meg til, så gav den deg en klem hvis man klappet den på ryggen. En ekte bjørneklem faktisk, med armer som griper rundt deg akkompagnert av en koselyd.

Klart, dette må man jo prøve. Og i mangel av noe bedre griper man kanskje tak i noe som ligger på gulvet som er av passende størrelse. For eksempel en høy beholder med Lego.

Og dette kan se f.eks. slik ut:

Hva? Vent, jeg kan forklare...! Jeg skulle jo bare...

Hm. Joda, jeg ser det nå. Forsåvidt.

(Og nei, jeg ønsker meg IKKE en oppblåsbar sau til neste år, bare så det er helt klart!)

Posted by Grillvott at 01:16 FM | Permalink | Comments (0)

Wohooo!

*taste-taste-taste-fikle-fikle-fomle-fofle-fifle*

Yiiihaa!

*taste-taste-taste-fikle-fikle-fomle-fofle-fifle*

Juhuuu!

*taste-taste-taste-fikle-fikle-fomle-fofle-fifle*

Posted by Grillvott at 10:15 FM | Permalink | Comments (0)

Tuturututtututurututtutuuuuu!

Det ble, det ble... en Sony Ericsson K750i!

:-)

Oh, me very happy, very happy indeed.

Men så er det det som er så forbannet da, at man må lade greia i 16 timer før man kan bruke den.

*trippe utålmodig*

Flere detaljer kommer! (Om ca 16 timer.)

Posted by Grillvott at 12:16 EM | Permalink | Comments (2)

Okay. Nå har jeg kommet såpass langt at jeg vet at jeg skal ut og kjøpe meg ny mobiltelefon 3. juledag, så sant butikken er åpen.

Det er bare ett problem. Jeg har fire forskjellige telefonalternativer å velge mellom, og jeg klarer bare ikke å bestemme meg for hvilken jeg skal ta.

For pokker. Jeg trenger faktsisk alvorlig (mental) assistanse!

Disse er nominert:

1. Samsung D500E.

2. Nokia 6230i.

3. Sony Ericsson K750i.

4. Sony Ericsson W550i.

Mitt siste håp blir å skrive et innlegg (dette) og få alle anmerkninger ned på... skjerm. Hm. God idé. Og få sortert tankene. Og kanskje, bare kanskje, klarer jeg å bestemme meg.

I hvert fall:

Alt 1. Denne er den jeg mener er den kuleste av utseende. Den har mp3-spiller, bra kamera, edge, alt bra, bortsett fra at den ikke støtter minnekort. Det følger med 92MB, og det holder vel ikke i en evighet. Pluss for det meste, minus for mangel på minnekortstøtte samt at den mangler radio. (Dog ikke verdens undergang.)

Alt 2. Denne ser litt kjip ut, men har: mp3-spiller, mulighet for minnekort opptil 512MB, radio og en bra skjerm, men den har et dårlig kamera. Hm. Kamera. Hvor viktig er det da? (Sukk.)

Alt 3. Litt kjipt utseende. Dessverre. Men den telefonen med best kamera (for en absurd setning egentlig), mp3-avspiller, radio, støtte for memory stick duo (bra muligheter for å bygge ut minnet), men den har ei edge. (Trenger jeg edge?) Hm.

Alt 4. Kult utseende. Veldig fancy. Og veldig bra (best!) på mp3. Det er nesten så jeg tar den bare på grunnlag av dette. Men så støtter den ikke minnekort, kameraet er dårlig og den har ikke Edge. Argh.

Argh sier jeg!

Spørsmålet er: kan jeg velge feil? Hva vil jeg angre? Hva vil jeg glede meg over i en ny telefon og hva vil ergre meg?

Hjelp!

Posted by Grillvott at 12:21 FM | Permalink | Comments (7)

Vi konkluderer med at årets julaften ble en vellykket affære! Maten var god, stemningen var god, barna var eksemplariske og de voksne likeså. En helt aldeles perfekt aften, faktisk!

Vi supplerer med et stemningbilde fra i dag tidlig der sønn konstaterer at O'julenisse har vært på besøk i løpet av natten med pakker.

Akkurat nå er jeg litt usikker på om jeg skal begi meg ut på oppdrag bilbanekonstruksjon eller om jeg venter til i morgen. Hm...

Fortsatt god jul til alle!

Posted by Grillvott at 12:11 FM | Permalink | Comments (0)

Min blå T610 som jeg kjøpte 7. januar for snart to år siden har trass i noens dystre spådommer tjent meg trofast og uten problemer helt inntil det siste. All ære til den. Men nå tror jeg at det nærmer seg slutten på eventyret. Prinsessen har skilt seg fra Askeladden. Hun tok med seg halve kongeriket. Flyttet til Spania. Og giftet seg med Trollet.

Hm.

Jeg har hatt litt vansker med å få ladet den en stund (telefonen altså), men nå etter å ha forsøkt to netter på rad uten at den har klart å ta til seg strøm i det hele tatt, så begynner det å se litt mørkt ut. (Bokstavelig talt.)

Utifra en tenkt beregning på at det går ca 50 mobiltelefonår i ett menneskeår, så fyller telefonen min omtrent 96 i disse dager. Og det er klart det er naturlig å kanskje begynne å tenke på å bytte den ut snart.

Men hva skal man kjøpe? Jeg fikk et tips om at en Samsung D500E skulle være bra, og den virker å være veldig midt i blinken for meg. Mm. Direkte snasen er den faktisk.

Noen som har erfaringer med en sånn en? Er den bra?

Hm.

Julenissen? Hvor er du julenissen?

*sukk*

Alltid er han borte når en trenger ham som mest.

Posted by Grillvott at 01:53 EM | Permalink | Comments (6)

Det er nå under en uke til juleaften, godtfolk! Og jeg må si at årets utgave av julen som sådan ser veldig bra ut noe over halvveis i desember. Veldig bra ut.

Det har blitt bakt, pyntet, handlet og ordnet til jul, og i motsetning til tidligere år kommer man ikke til å gå kirkerottene etter i næringen når januar viser sitt isende ansikt heller. (Var det lyden av en hvitevare som streiket, montro?) Og det er jaggu ikke verst, for å si det forferdelig mildt.

Jeg begynte riktignok å få antydning til furer i pannen når min samboer, tradisjonen tro, med min assistanse skulle sette opp det infamøse pepperkakehuset. (Jeg aner at bare en stahet en kjenner igjen hos visse firbente og gråhårete klovdyr må ligge til grunn for denne angstfremkallende årlige seansen.)

For hendelsesforløpet ble faretruende likt det fra julen 2001 under samme oppdrag. Og når jeg sier likt så mener jeg likt. Veggene ble skjeve, sukkeret størknet før man fikk delene sammen, taket knakk, og sist men ikke minst så plantet konstruktøren hånden sin i en betydelig mengde smeltet sukker så tårene spratt og øynene lyste av konsentrert sinne.

(Kraftige knurrelyder, familiemedlemmer søker dekning bak nærtliggende møblement.)

Jeg var faktisk mentalt på vei opp trappen for å finne frem støvsugeren da lyden av pepperkakehusmosing liksom aldri kom? Jeg måtte til slutt titte frem fra mitt skjulested bak kjøkkenbordet jeg brukte som skjold. Til min målløse overraskelse hadde Den Hissige Kruttønne på mirakuløst vis fått kontroll over sine hormoner og hun rodde seg etter hvert i land med skjelvende hender. (Enten har det skjedd noe med temparamentet i løpet av disse fem årene, eller så må det ha vært mangelen på gravidisme som gjorde utslaget!)

Bitene falt på plass, og til slutt kunne vi ta et skritt tilbake og beundre et byggverk som med noe godvilje til slutt ble godkjent som en slags husliknende gjenstand.

Vi overlevde i år også.

I et øyeblikks anfall av fornuft har man imidlertid fattet en beslutning om at det som bindemiddel heretter vil bli brukt superlim da pepperkakehuset allikevel ikke er av spisbar art etter å ha stått og samlet støv hele julen.

(...)

På sett og vis er jeg glad denne klokskapen ikke har truffet oss før, man kunne jo ha risikert å gått glipp av en masse god underholdning.

God jul ønskes alle!

Posted by Grillvott at 12:28 FM | Permalink | Comments (9)

Slik forklarer vår sønn til mor forløpet i en tidligere diskusjon mellom far og sønn hvorvidt en leke skulle få lov til å være med i barnehagen:

"Pappa sa nei, også gråt jeg, også fikk jeg lov."

Så enkelt kan det sies. Og gjøres.

På tide å skjerpe inn.

Posted by Grillvott at 08:54 FM | Permalink | Comments (2)

Denne helgen har i all hovedsak gått med til juleforberedelser i ymse former. Det har blitt begått julebakst og resultatet har vært upåklagelig. Som smultgryteansvarlig hadde jeg bare en eneste episode som vil kunne kalles uheldig, og da gikk det bare utover meg selv. Det ble ikke engang så mye som et brannsår ut av det.

På lørdag hadde man så sin årlige juleølsmaking, for anledningen lagt til en leilighet i Sørum på på det beryktede Orderudfeltet. Var selvsagt litt skeptisk til dette, men festligheten forløp uten mord av noen art.

Det oppstod heller ingen andre problemer, rent bortsett fra det faktum at det var så helsikes langt unna allfarvei da. Det skulle taxiregningen for turen hjem kunne bevitne, som samlet kom på nærmere 1600 blanke norske kroner. Og det må sies å være ny rekord for taxitur jeg har tatt del i.

Når det gjelder ordtaket som gav inspirasjonen til dagens overskrift skyldes denne at jeg trakk min egen gave i dagens jobbjulekalender, som var en ganske flott og fantastisk kaffekopp. No more pappkrus altså.

Ja så kom da koppen, skal vi gå og fylle deg opp!

Voff! Bo-vo-vo-vo-voff!

*logre-logre*

(Lydig er den også.)

Posted by Grillvott at 01:36 EM | Permalink | Comments (2)

Å skrive en bok virker å være en drøm for mange. Mange bloggere i hvert fall. Inkludert meg selv, selvsagt. Bare i dag har jeg lest to blogger hvor dette er nevnt, og det er kanskje logisk.

Jeg mener, blogging er jo å skrive korte små historier og legge det ut til et publikum som gir sine tilbakemeldinger. Det blir jo en forsmak på hvordan det er å utgi en bok. Er man glad i å skrive og føler en har fått utdelt en rimelig porsjon fantasi så er det klart tanken på å livnære seg som skribent er besnærende.

Jeg husker forresten godt hvor skummelt det var å poste de første innleggene i Grillblogg. Man gir jo av seg selv, og legger det ut til allmenn beskuelse og man føler seg veldig sårbar. Ethvert tegn på kritikk ble tatt som en DREPENDE fornærmelse. Hvordan må det ikke føles å bli refusert av et forlag, med en beskjed om at en ikke holder mål? Vel, jeg har mine mistanker.

Men den som intet våger intet vinner. Bare det å ha skrevet noe som en kunne ha sendt til et forlag er jo en drøm i seg selv. Men så var det det å komme i gang da. Det er min store bøyg i hvert fall. Hvor skal en begynne? Hva skal en skrive om? Hvordan skal man bli en forfatter hvis man ikke har en historie i hodet?

Prestasjonsangst kom til meg, her skal du gode vekstforhold finne...

Vel, jeg har jo en viss anelse om hva slags type bok det måtte blitt i hvert fall. En med mye sprøyt og viss-vass. Tant og fjas. Slike ting. (Det senker i hvert fall lista et par hakk.)

Så gjenstår det bare å avinstallere alle spillene som lurer meg ut på galeien kveld etter kveld da. Så mange monstre å drepe, så mange bøker å skrive, så liten tid. Hm. Og der har vi nok muligens bøyg nr 2, 3, 4 og 5.

Men en vakker dag skal dere se at det dumper en konvolutt fra et stort norsk forlag ned i min postkasse også, med et manus med et stort "Refusert!"-stempel på seg.

Det kommer til å bli et av mine stolteste øyeblikk...

Posted by Grillvott at 01:53 EM | Permalink | Comments (4) | TrackBacks (0)

Søvn. Søvn er noe man tar altfor gitt når man får nok av det. Men skulle man derimot få en natts søvn korrumpert, ja se da får tuta et annet pip.

Sett at man f.eks. skulle ha et sykt barn som våkner med svært jevne mellomrom en natt da, så merker man raskt at netter egentlig er svært praktiske å tilbringe i sovende tilstand. Spesielt med tanke på dagen derpå.

Et stort antall bivirkninger kunne noteres etter en sådan natt (bortsett fra den åpenbare trøttheten). Først glemte jeg å ta på belte, med det resultatet at jeg gikk med buksa på knærne hele resten av dagen. I neste omgang husket jeg å smøre matpakke til friskt avkom, men glemte å ta den med dit den skulle.

Å spise brødskiver i bilen på vei til jobb er en dårlig uvane jeg har fått i et forsøk på å spare tid om morgenen, og vanligvis er ikke dette noe problem sånn sett. Men er man i koma fra før bør man kanskje konsentrere seg om en ting om gangen.

Ute snødde det selvsagt, glatt var det, og jeg hadde dårlig tid som vanlig. På vei inn mot et kryss med en brødskive i hånda merket jeg plutselig at farten var noe i overkant føret tatt i betraktning, og selv om releksene etter hvert slo inn bar det mot et sikkert sammenstøt med bilene som stod og ventet på tur i krysset foran meg.

På mirakuløst vis får jeg allikevel manøvrert bilen mellom bilen foran og skiltet på midtrabatten, med en brødskive m/leverpostei og agurk fremdeles godt plantet i høyre hånd. Når bilen omsider stopper står jeg med venstre sett med hjul langt oppe på midtrabatten og jeg er helt på høyde med min (vil jeg anta) nervøse medtrafikkant. Jeg smiler og vinker til bilen ved siden som om dette skulle være helt normal køkultur, og rygger deretter bilen tilbake til min plass i rekken.

Det mest pussige var imidlertid at alt dette skjedde uten at pulsen økte med et eneste slag. Like rolig spiste jeg resten av maten og kjørte pent til jobb. Det hele skjedde liksom i et annet univers. Det søvnløse univers. Og DET er jo litt foruroligende sett i ettertid.

Og hva har vi lært av dette? Jo:

A) Sov om natten
B) Ikke spis mat i bilen
C) Kjør pent når det snør

For hver dag som går blir vi stadig klokere.

Posted by Grillvott at 10:37 FM | Permalink | Comments (2) | TrackBacks (0)

Det finnes steder i et husvær som synes å være spesielt godt egnet som oppsamlingspunkter for skrot. Ting som ikke har noe sted å gjøre av seg på det tidspunktet en plutselig står med det i hånden, hensettes på et slikt sted på kort sikt i påvente av å bli ryddet skikkelig bort.

Dette skjer selvsagt svært sjeldent. At det ryddes skikkelig bort altså.

Steder som nederste skuff på kjøkkenet, oppå kjøleskapet, og sist, men ikke minst, oppå bokhyllen i stuen er klassiskerene. Men de er også, etter min mening, uunnværlige. Jeg kan ikke se for meg et liv uten.

At andre på sin side ser på det som en klar skilsmissegrunn er en helt annen sak. (Kremt.)

Men altså, toppen av vår bokhylle akkurat nå:

Et batteridrevet orgel, en treningsmatte, en langkost, 2 stk halloween-lys og 1 stk halloween-pynt, en Sony TA-AX360 forsterker, en vinkaraffel, en tegneblokk og en koffert inneholdene pokersjetonger og kort.

Jeg tror jeg vil kalle verket "Tannbørste på trapp" og selge det til høystbydende på QXL.

System Of A Down - Chic 'n Stu

Posted by Grillvott at 01:23 EM | Permalink | Comments (6) | TrackBacks (0)