« Det er bedre med en edderkopp i hånden enn ti meitemark i lommen | Main | Akk-dakk »

Running man

På siste fotballkamp forrige tirsdag hadde jeg en svart dag. Jeg orket ikke å løpe, jeg orket ikke å drible, og jeg orket ikke å skyte. (I hvert fall ikke i mål.) Jeg orket ikke å knyte skolissene mine, og jeg fikk ikke av meg overtrekksdressen uten hjelp fra fire andre medspillere. Men da jeg ikke orket å skritte over krittstreken på sidelinja for å bytte meg ut fant jeg at jeg ikke kunne fortsette slik. Noe måtte gjøres.

Jeg hadde nå innsett at det ikke fantes noen snarveier, lure triks eller billige løsninger på veien mot bedre kondis. Og ikke holder det å surfe på ungdommelig pågangsmot lenger heller. (Pokker ta!) Så på torsdag den dag tok jeg den tunge turen til XXL for å kjøpe joggesko...

Litt senere samme kveld kunne en pesende og plaget mannsperson med et par strålende nye joggesko i strl 46,5 bivånes idet han slepte seg rundt på veiene i Skedsmo kommune et sted. Drivende av svette og med 197 hjerteslag i minuttet delvis gikk, løp, hinket, slepte og haltet han seg dog på en runde på imponerende 6 km.

Første skritt (mer eller mindre bokstavelig talt) var tatt! Vår nyfrelste trimentusiast lar seg ikke plage av at hans samboer løper samme runde tre minutter raskere, men ser dette tvert i mot bare som et mål i det fjerne. (Hun har jo tross alt ligget i hardtrening siden i fjor, sleipingen!)

I går kveld var tiden moden for tur#2 (egentlig var det søndag, men var redd for å bli tatt i promillekontroll med bakrus fra lørdagen) og vår helt merket faktisk at det gikk en god del lettere denne gangen. Langt færre unger på 3-hjuls sykler føk forbi på landeveien mens de lo og pekte, og han klarte sågar å karre seg opp et par bakker uten å havne i grøfta med hjertearytmi.

I dag var det atter fotballkamp, og til vår manns store overraskelse var innsatsen og entusiasmen på et helt annet plan enn sist. Etter to løpeturer utenom!. Det ble sågar scoret et mål, og formen var i det hele tatt en åpenbaring i forhold til det som ble vist for bare én uke siden.

Hvis formkurven utover høsten skulle være like bratt skal man ikke se bort i fra at man rekker å kvalifisere seg til neste års Sommer-OL som holdes i Hübelkäse i de østeriske alper, faktisk.

Go Rikki!

... eller annen dertil egnet... person... dings... sak.

Comments

Jeg er dypt imprignert og bøyer meg i støvet! Jeg fikk *nesten* lyst til å ta på meg skoene og hive meg ut i søledammene utenfor jeg ogsåd. Desverre er faren for akutt drukning ganske stor for tiden - opplevde faktisk å få en vanndråpe på størrelsen med en umle i halsen her om dagen (når jeg syklet) og hostet og harket no aldeles forferdelig. Såe best å holde seg inne.

... og en umle er *lete frenetisk i Clue*.. faktisk ikke et ord! det var da som pokker. Humle er et ord, dertil også et insekt. Men ikke en vanndråpe.

Stå på! Og la oss håpe motivasjonen holder gjennom høststormene.... :-)
Hm, jeg tror jeg har må ha mistet joggeskoene etter ferien gitt...
*ignorere leting*

Joggesko blir lett forlagt. De dukker nok opp igjen. Evt kan man fundere på hvor de har blitt av fra sofaen foran tv-en et halvt års tid til snøen har smeltet. :)

Kjære fetter, jeg noterer meg deres advarsel ang både umler og humler og skal slå alarm straks jeg observerer et potensielt mannevondt individ. Vanndråper derimot, tar jeg med en klype salt. (Fysj!)

Trening: Ondt, men nødvendig i vår _anselige_ alder :)

Argh! Den grusomme sannhet, og intet mindre. Men vi er heldigvis såpass unge at vi fremdeles kan komme i vår livs form! Og i dag er det løpedag igjen! Hurra!

*hjernevasket*

Hurra? Nå har det gått for langt, unge Grillvott.

*ringe den gule bilen*

Jeg vet... det er en ond sirkel. Har man tatt en joggetur er man hekta. Nå er jeg avhengig på livstid! Aaargh!

*løpe*