Grillblogg

Jeg er ikke spesielt redd for edderkopper. Jeg syntes det var ubehagelig å se en stor og hårete en krype ned bak sengen en gang rett før jeg skulle legge meg, men jeg hyler ikke av panikk hvis jeg møter en på gaten. Unntatt hvis den er bevæpnet da. Da kan det hende jeg blir jeg litt usikker.

Nå har imidlertid den lille frykten jeg hadde blitt redusert til et lite minimum grunnet en annens fascinasjon av krypene. Han er 4 år gammel og elsker å samle de største edderkoppene han kan få tak i en bøtte, og "kose" med dem.

Hans mor deler ikke hans fascinasjon i samme grad, og far må til pers om det kreves hjelp som involverer at man må innenfor en radius 30 meter i luftlinje til utysket. En dag jeg kommer hjem fra jobb står sønn ved treet på fremsiden av huset og har fått øye på en diger korsedderkopp han gjerne vil ha tak i og trenger min hjelp. (Mor står på en stol på kjøkkenet med et dørslag på hodet og en stekespade i hendene.)

Jeg løfter ham opp og han strekker neven frem og griper uredd rundt edderkoppen i spindelvevet og tar den med seg ned. "Au, den biter meg!" sier han og flirer. Far lurer på om vi har edderkopper i Norge som er giftige, og ler usikkert mens han taster inn nødnummeret på mobilen bak ryggen.

Korsedderkoppen kryper rundt på hånden til guttungen en liten stund før den kommer seg unna ved å stupe utfor kanten og ned på bakken. Det hender de får litt røffere behandling enn hva de strengt tatt er bygd for og foretrekker nok et liv i frihet. Et liv, punktum, kanskje.

"Å se, nå er han sliten!"

*mangle armer og bein*

Mor og far kan selvsagt ikke gjøre annet enn å støtte opp om interessen, og får da heller overse hendelser og ordvekslinger som dette:

(utifra intet) "Jeg har ingenting i lommen min altså!"

*mor biter på agnet*

"Jasså du, kom her så får jeg kjenne."

*fomle-fomle*

"Ja.... sand?"

"Nei, meitemark!"

*sette ny verdensrekord i uttrekk av hånd fra lomme full av meitemark*

Nåja. Det er ikke alt en venner seg til.