Grillblogg

På siste fotballkamp forrige tirsdag hadde jeg en svart dag. Jeg orket ikke å løpe, jeg orket ikke å drible, og jeg orket ikke å skyte. (I hvert fall ikke i mål.) Jeg orket ikke å knyte skolissene mine, og jeg fikk ikke av meg overtrekksdressen uten hjelp fra fire andre medspillere. Men da jeg ikke orket å skritte over krittstreken på sidelinja for å bytte meg ut fant jeg at jeg ikke kunne fortsette slik. Noe måtte gjøres.

Jeg hadde nå innsett at det ikke fantes noen snarveier, lure triks eller billige løsninger på veien mot bedre kondis. Og ikke holder det å surfe på ungdommelig pågangsmot lenger heller. (Pokker ta!) Så på torsdag den dag tok jeg den tunge turen til XXL for å kjøpe joggesko...

Litt senere samme kveld kunne en pesende og plaget mannsperson med et par strålende nye joggesko i strl 46,5 bivånes idet han slepte seg rundt på veiene i Skedsmo kommune et sted. Drivende av svette og med 197 hjerteslag i minuttet delvis gikk, løp, hinket, slepte og haltet han seg dog på en runde på imponerende 6 km.

Første skritt (mer eller mindre bokstavelig talt) var tatt! Vår nyfrelste trimentusiast lar seg ikke plage av at hans samboer løper samme runde tre minutter raskere, men ser dette tvert i mot bare som et mål i det fjerne. (Hun har jo tross alt ligget i hardtrening siden i fjor, sleipingen!)

I går kveld var tiden moden for tur#2 (egentlig var det søndag, men var redd for å bli tatt i promillekontroll med bakrus fra lørdagen) og vår helt merket faktisk at det gikk en god del lettere denne gangen. Langt færre unger på 3-hjuls sykler føk forbi på landeveien mens de lo og pekte, og han klarte sågar å karre seg opp et par bakker uten å havne i grøfta med hjertearytmi.

I dag var det atter fotballkamp, og til vår manns store overraskelse var innsatsen og entusiasmen på et helt annet plan enn sist. Etter to løpeturer utenom!. Det ble sågar scoret et mål, og formen var i det hele tatt en åpenbaring i forhold til det som ble vist for bare én uke siden.

Hvis formkurven utover høsten skulle være like bratt skal man ikke se bort i fra at man rekker å kvalifisere seg til neste års Sommer-OL som holdes i Hübelkäse i de østeriske alper, faktisk.

Go Rikki!

... eller annen dertil egnet... person... dings... sak.

Posted by Grillvott at 10:24 EM | Permalink | Comments (8)

Jeg er ikke spesielt redd for edderkopper. Jeg syntes det var ubehagelig å se en stor og hårete en krype ned bak sengen en gang rett før jeg skulle legge meg, men jeg hyler ikke av panikk hvis jeg møter en på gaten. Unntatt hvis den er bevæpnet da. Da kan det hende jeg blir jeg litt usikker.

Nå har imidlertid den lille frykten jeg hadde blitt redusert til et lite minimum grunnet en annens fascinasjon av krypene. Han er 4 år gammel og elsker å samle de største edderkoppene han kan få tak i en bøtte, og "kose" med dem.

Hans mor deler ikke hans fascinasjon i samme grad, og far må til pers om det kreves hjelp som involverer at man må innenfor en radius 30 meter i luftlinje til utysket. En dag jeg kommer hjem fra jobb står sønn ved treet på fremsiden av huset og har fått øye på en diger korsedderkopp han gjerne vil ha tak i og trenger min hjelp. (Mor står på en stol på kjøkkenet med et dørslag på hodet og en stekespade i hendene.)

Jeg løfter ham opp og han strekker neven frem og griper uredd rundt edderkoppen i spindelvevet og tar den med seg ned. "Au, den biter meg!" sier han og flirer. Far lurer på om vi har edderkopper i Norge som er giftige, og ler usikkert mens han taster inn nødnummeret på mobilen bak ryggen.

Korsedderkoppen kryper rundt på hånden til guttungen en liten stund før den kommer seg unna ved å stupe utfor kanten og ned på bakken. Det hender de får litt røffere behandling enn hva de strengt tatt er bygd for og foretrekker nok et liv i frihet. Et liv, punktum, kanskje.

"Å se, nå er han sliten!"

*mangle armer og bein*

Mor og far kan selvsagt ikke gjøre annet enn å støtte opp om interessen, og får da heller overse hendelser og ordvekslinger som dette:

(utifra intet) "Jeg har ingenting i lommen min altså!"

*mor biter på agnet*

"Jasså du, kom her så får jeg kjenne."

*fomle-fomle*

"Ja.... sand?"

"Nei, meitemark!"

*sette ny verdensrekord i uttrekk av hånd fra lomme full av meitemark*

Nåja. Det er ikke alt en venner seg til.

Posted by Grillvott at 10:05 FM | Permalink | Comments (2)

Noen ganger må jeg bare stoppe opp og notere noe som blir sagt, eller som ramler inn i hodet mitt som gir spire til et potensielt blogginnlegg.

Inspirasjonen til dette innlegget kom f.eks. etter en samtale på kontoret der det ble oppfordret til å skrike hvis det var noe eller hvis jeg trengte hjelp. Dog måtte det skrikes dempet så ikke andre ble skremt eller forstyrret, og derav fant man et nytt navn på avdelingen:

"De Dempede Skriks Avdeling".

Et fantastisk navn! Jeg ser for meg en gang med kontorer hvor man kan høre undertrykte skrik av frustrasjon, sinne og angst til enhver tid. Gjerne i dype katakomber som fangehull, med spindelvev i kroker og mose på veggene, kun belyst med flakkende fakler.

Med ujevne mellomrom kunne man høre tassende skritt og se skygger av vesener som var borte når en snudde seg. Og på pulten ligger det plutselig et ark som ikke lå der før. "Innbydelse til sommerfesten", eller "Ring Jacobsen på OMG-Industries, haster!", og liknende beskjeder.

Hvis man kom for sent til jobb (her hadde jeg kanskje endelig fått det sparket jeg har trengt hele livet for å komme meg opp om morgenen) ville man blitt festet til strekkbenk over natten med rotter og mus luskende rundt tærne på en.

Hm.

Neste stopp: nærmeste forslagskasse. Dette blir lønnsforhøyelse på høyt plan.

Posted by Grillvott at 10:07 FM | Permalink | Comments (5)

I serien "Vi setter søkelyset på suspekte ord og uttrykk" har vi kommet til ordet "knupp". Hva er egentlig det for slags ord? Hva betyr det?

Vi sjekker ordboken:

knupp (knupp) m1 (sm o s knopp)
1 utmerket person du er en k-!
2 knopp

Nettopp. Det er overnevnte utrykk som er kilden til min undring. Hva sier man egentlig når man forteller noen at de er en knupp? Er det, som det kom frem her, det samme som knopp? La oss da se på knopp:

knopp (knopp) m1 (eg 'noe sammentrykt')
1 klump, knott
2 bot.: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt bjørka stod i k- | planten setter k- | zool: utvekst på mordyr el. morcelle som utvikler seg til et eget individ, jf knupp

Klump, knott! Det er litt av en kompliment. "-Å tusen takk for at du dyttet bilen min de 3 kilometerene til bensinstasjonen altså, du er en klump og en knott!"

Vet ikke om det er det jeg ville likt å høre etter å ha gjort en slik oppofrende gjerning.

Og nr 2 der er jo det jeg ser på som noe på en plante. En ny knopp, liksom. Det er jo en god ting. Men "-å, tusen takk altså, du er en utvekst på mordyr", det klinger liksom ikke like godt.

Uansett, vi har lært noe i dag også, og vet nå at når man får dette uttrykket slengt etter seg så er det fordi noen synes du ser ut som "noe sammentrykt" noe.

Kjekt å vite.

Posted by Grillvott at 12:49 EM | Permalink | Comments (5)

I forigårs kveld kunne jeg endelig strekke min slitne rygg, puste ut og beundre mitt skaperverk. Det tok meg en tre-fire arbeidsøkter, men nå står den der. Arbeidsbenken min er ferdig!

Hurra for det!

Det er det første byggverket jeg har laget helt selv helt fra bunnen av, uten arbeidstegninger, så nå har selvtillitten nådd nye høyder. Alle tomlene er intakte, og jeg har ikke saget av meg et eneste lem på hele kroppen. Stor lykke. Jeg er rett og slett et fantastisk snekkertalent! Hvem hadde ant det, bortsett fra meg?

Gammel forsterker og høyttalere med tilkobling av mp3-spiller er også satt opp, og nå gjenstår det bare å hente motoren som skal dissekeres. Jeg gleder meg rett og slett til å ta skaperverket i bruk.

Hm. Jeg burde nesten hatt et kjøleskap også, til forfriskninger og en matbit så jeg slipper å gå inn i huset hvis sulten skulle melde seg. Også en kaffetrakter kanskje? Nei forresten, jeg drikker jo ikke kaffe. Kaffe er djevelens munnvann, som vi sier, oss ikke-kaffedrikkere.

Men en avdanket lenestol hadde kanskje gjort seg, så jeg kan sette meg ned og ta en pust i bakken? Og en tv! Den lille tv-en som står på soverommet og ikke blir brukt kan jeg jo sette der oppe. Da mangler jeg bare... nettilgang. Og dusj, og do og seng og....

"Kjære, jeg flytter inn i garasjen jeg!"

System of a Down - Sigaro

Posted by Grillvott at 02:51 EM | Permalink | Comments (4)

Helgens strålende vær inspirerte til noe så sjeldent som en tur ut i guds frie natur, som Sid ville ha kalt det. En liten kjøretur til Kjul i Nittedal, med utfart fra sagtomta (for den lokalkjente), med destinasjon Sinober.

Det ble tidlig klart at det ikke bare vi som hadde fått den ideen, for skogen var full av folk og fe. Og det slo meg når vi var vel fremme og satt ved en benk og skulle nyte vår medbragte niste at det var lett å se hvem som var hardbarkede friluftsmennesker og hvem som var amatører i faget.

Den korrekte friluftslunsjen er selvsagt selvsmurt matpakke med brunost og leverpostei, saft på flaske til barna og en termos med kaffe til far og mor. Jeg følte meg litt som en ku med vinger i en fluesmekkerfabrikk da jeg pakket ut plastinnpakkede baguetter og en kyllingsalat, kjøpevann fra Imsdal, Aquarius til barna og en halvliter med Coca Cola til far.

Men det gav mersmak, både av det ene og det andre, så neste gang skal jeg dæven strupe meg kjøre innom McDrive og kjøpe en stor pose med Quarterpounder meny, milkshake og pommes frites bare for å bryte enda litt mer inn i de trauste tradisjonene til den sedvanlige turgåeren.

I lakksko, dress og slips!

Posted by Grillvott at 09:54 FM | Permalink | Comments (5)