« Juli 2005 | Main | September 2005 »

August 26, 2005

And the winner is...!

Etter mange års leting både høyt og lavt har vi nå funnet den filmen som kan kåres for verdens verste! Hurra! Og ja, det dekker også evt fremtidige perler. Det må det gjøre. Det skal ikke være mulig å toppe dette.

Jobben med å finne vinneren har vært slitsom, og vi har vært igjennom en brokete ansamling filmer der mange har kunnet gi varige inntrykk hos selv de mest svaksynte granatsjokkpasienter som er å oppdrive.

Men altså, vinneren. Den bent frem forferdelige filmen "Ghost Lake".

Disse anmeldelsene fant jeg akkurat nå. Skum igjennom et par av dem for moro skyld, men tro meg på mitt ord at denne filmen ikke fortjener omtalen den her får, om det så må sies så klart som at alle som har bidratt til at denne filmen havnet i en dvd-spiller nær meg burde vært slått løst i hodet med en vassen wienerpølse til de frivillig la seg inn til avrusning.

Hadde den enda vært laget som parodi eller på pur faen, men den er faktisk seriøs! Og det er skremmende.

Hm. Det verste er at jeg nesten er fristet til å be folk om å se den... fordi man vil ikke tro det før man ser det selv. Men ikke skyld på meg når dere gråter dere i søvn den kvelden!

System Of A Down - Violent Pornography

August 22, 2005

Nei skulle du ha sett

Som sludd fra makrellskyet himmel kom det sent i forrige uke tikkende inn et telegram med et særdeles gledelig budskap. Jeg hadde på det nærmeste avskrevet et positivt svar fra den kanten etter ikke å ha hørt noe på flere uker, men fantastisk nok skulle mine avskrivninger vise seg å være helt grunnløse.

I klartekst betyr dette at ny jobb er i boks! Hurra for det!

Nå ser jeg frem til å engasjere meg i noe stabilt etter en periode med oppdrag av uviss varighet. Dessuten kan jeg nå skilte med en reisevei på omtrent 12 minutter helt utenom rushtrafikk, kødannelser og bomringer. Og det er ikke til å kimse av!

*ikke kimse av det*

Du store alpakka så godt. Baksiden av medaljen er jeg må forlate et sted jeg liker meg veldig godt, med veldig ålreite folk til kolleger. Men sånn er det noen ganger, de kan jo hende at det er noen ok folk dit jeg kommer også da.

...

Men, bakenfor dette, utenom alt annet, så har det akkurat forplantet seg en idé. En plan om å gjøre et nytt forsøk på å arrangere en spillhelg en gang ut på vinteren! Hurra for det! Men planleggingen må starte allerede nå, for å få det til å gå så knirkefritt som mulig. Basert på erfaringer fra forrige treff kan mye gjøres annerledes og bedre, og ikke minst så kunne jeg jo f.eks. holde meg frisk denne gangen.

*mumle*

Jaja. Jeg kan vel ikke ha så uflaks to ganger på rad? Kan jeg vel?

August 15, 2005

Armer og bein

Klokken er nå kvart over ti, og mitt bidrag til brutto nasjonanprodukt hittil denne uken er nok dessverre meget begrenset, for å underdrive en smule. Det er helt tydelig lav etterspørsel etter elektrovarer før lunsj, og især på mandager.

Dette har resultert i at min konsentrasjon helt og holdent har blitt rettet mot meg selv og mine egne skadeskutte lemmer. Helgen har bestått i mye variert kroppsarbeide, og det har satt sine spor, selv i en så ung og fremadstormende mann som meg. (Kremt) Det er helt tydelig at man snart bør ta skjeen i en annen hånd.

Og da har i hvert fall ikke jeg så mange å velge i. Hender altså.

Det er her de første problemene melder seg. For jeg har jo vanligvis skjeen i høyre hånd jeg, da dette faller meg helt naturlig som høyrehendt. Skulle jeg begynne å ha skjeen i venstre ser jeg for meg en rekke problemer. Det kommer til å føles uvant, bevegelsene vil bli keitete og mye langsommere en vanlig, og det kommer helt klart til å bli mye mer søl.

For ikke å snakke om at det vil bety at jeg må ut og røre på meg mer. Trene. Jogge, sykle, trimme. Mer. Nå. Og det er vel det som er det vanskelige.

Men tenk om jeg hadde hatt en personlig trener! Det hadde vært drømmen. En som kunne piske meg ut når motivasjonen var som lavest, i tordenvær og snø, i haggelstormer og tyfoner. En som kunne jage meg ut på løpeturer og presse meg til bristepunktet når jeg helst ville spille Hearts of Iron II på pc-en. En som kunne kjefte på meg når innsatsen var lav og å rose når fremgangen var høy.

Men hvor mye koster egentlig en sånn en?

Jeg kunne jo forsøkt en billig en til å begynne med, en som ikke tok ting så nøye? "Orker du ikke å sykle til Kikut i dag sier du? Nei ikke jeg heller. Skal vi kjøpe dip og potetgull og leie en film?" Også kunne vi tatt det litt rolig den dagen. Vi kunne heller ha pratet om hvor mye vi kom til å trene og hvor spreke vi ville bli da.

Hei vent, det er jo sånn jeg har det med dagens treningskamerater det.

Hm. Jaja. Da er det bare en ting å gjøre. Vi tar lunsj.

August 10, 2005

En strikk, den har tre kanter

Det til dels meget populære "VM i hårstrikk" gikk i dag tidlig av stabelen på idylliske Holt-Vestvollen utenfor Oslo. Konkurransen ble avholdt i "Foreningen Mot Hentesveis" sine lokaler bl.a. grunnet de meget strenge sikkerhetskravene som stilles til denne typen arrangementer.

(Vi kan nevne at både "Grind øverst i trapp" og "Barnesikring på skap med vaskemidler og andre uhumskheter" fikk toppkarakterer under den foranliggende inspeksjonen.)

Som kjent er det to som kjemper mot hverandre i hvert heat, og består i all hovedsak av en liten person med mye hår som hårstrikken(e) skal plasseres i og en stor person som skal forsøke å utføre selve isettingen.

Første gruppe gjør seg klare kl 06:30 og antrekket på isetter er som vanlig undertøy og t-skjorte, briller, og sovesveis. (Populært kalt "Morrahue".) Lykketrollet blir plassert i startboksen og startskuddet går.

Utøver griper umiddelbart tak i håret på den lille og konsentrer seg først om å samle mest mulig hår på riktig sted. Det er tydelig at denne går for en enkel hestehale-variant med relativt lav vanskelighetsgrad. Vi vet at graden av søvndrukkenhet påvirker valget av sveis og denne morgenen er det tydelig at utøver er til dels ganske trøtt.

Det ser lenge ut til å gå bra, vi ser at mengden hår samlet klart er jevnt og fint, og neste fase, med innsetting av strikk runde 1, utføres med stor suksess.

Motet stiger nå i kandidaten men akkurat idét neste runde skal inn begynner den lille å bli utålmodig og plutselige hodebevegelser stresser utøveren noe. Kan dette holde helt inn?

Svaret kommer i neste øyeblikk. Inn døren kommer noe som øker vanskelighetsgraden til 9,8 på Richters skala. Storebror. Denne er bevæpnet med to stk kosedyr, en pus og en ku. Før utøveren får summet seg har den lille fått seg en smekk med en av dem og begynner å gråte og vri seg for å komme løs.

Kanditaten forsøker nå fortvilet å få kontroll over situasjonen med en blanding av trøst og formaninger med en effekt som frembringer assosiasjoner til en sommerfugls forsøk på å holde igjen en semi-trailer på vei ned trollstigen med sviktende bremser.

Storebror har nå klatret opp bak kandidaten og kaster seg rundt halsen på denne mens den lille hyler og vrir seg som en orm. Det som opprinnelig var en fast og fin samling av hår godt egnet til en strålende hestehale er nå bare en vase av hår, fingre og strikker.

Kandidaten skjønner at slaget er tapt, nok en gang, og tasser molefonken inn på badet for å være i fred til å bearbeide nederlaget.

Dagens sveis på avkom i dag, som så mange ganger før: enkel spenne i lugg.

Over til Oslo.

August 04, 2005

Nostalgitrippers

Etter at jeg kom over en artikkel i en nettavis som skrev om "spillene som forandret alt", fikk jeg en uimotståelig trang til å sjekke hvordan det stod til på Commodore 64 emulator-fronten om dagen. (Et program til pc-en som fungerer akkurat som Commodore 64-en (med noen forenklede funksjoner), som man kan spille de gode, gamle spillene på!)

Sist jeg forsøkte meg på CCS64 fikk jeg det ikke til å fungere skikkelig, lyden var grusom og bildet forferdelig. Så egentlig var jeg svak i troen med tanke på forbedringer.

Dog min store og gledelige overraskelse viste det seg at det var kommet en ny versjon av CCS64 så sent som i mai i år, og den fungerte knirkefritt!

Så for de som skulle være like mimrende anlagt som meg så kommer det her en kort innføring i hvordan man kan gå frem:

1. Gå inn på hjemmesiden til CCS64 og last ned den nyeste versjon av emulatoren.
2. Gå inn på www.C64.com og søk opp yndlingsspillene dine fra den gang dette var på moten, og last ned over en lav sko.
3. Start emulatoren, trykk F9 for å komme inn i menyen og sett opp lyd og bilde, og snurr spill.
4. Hvis noen trenger hjelp kan jeg sikkert svare på det mest elementeære!

(Enten i kommentarfeltet eller på grillvott@gmail.com)

Hadde noen fortalt meg i 1986 at jeg i 2005 ville sitte og spille Olympic Skier på en avansert pc tror jeg at jeg hadde smurt de inn i honning og jaget de inn i et fiskeforedlingsanlegg.

(Minst) 10 Commodore 64 spill jeg spilte til krampa tok meg:

Archon (1 og 2)
Football Manager
IO
Winter/Summer/World/California-games
The Last Ninja
Defender of the Crown
The Great Gianni Sisters
Arkanoid
Olympic Skier
Bruce Lee
Mission Impossible

Det var tider!

August 01, 2005

Frisnekrerlosjen

Sommer er ikke lenger bare kos, ferie og hygge. Det er også vedlikehold av hus og hage, planting av vekster, maling av boder, montering av gjerder. Arbeid. Men det er jammen litt godt også! Det gjør jo faktisk underverker for både skrump og skramp å bruke kroppen litt, og særlig når man har en jobb som kun innebærer å sitte stille på en stol hele dagen.

Denne sommeren er det bl.a. gjerdet som må til pers, bort med det gamle og inn med et nytt. Bære, bore, snekre, male. Et ork å begynne men egentlig veldig morsomt når man har kommet i gang. Det gir en egen, god tilfredsstillelse å få se hvordan det blir når man er ferdig.

Det er så man skulle ønske man hadde en jobb der man brukte kroppen sin litt mer og skapte noe med egne hender, og ikke bare satt og knottet på et tastatur hele dagen.

Det var jo aldri kontorarbeider jeg ville bli. Jeg ville jo bli... tømmerhogger! Hoppe fra tre til halv fire mens de flyter ned de mektige elvene i det Britiske Colombia. Gran! Furu! Ulv! Grizzly! Mink! Oter! Maursluker! Osv osv.

Men altså, det som dog plager meg akkurat nå det er at jeg har lyst til å lage en arbeidsbenk i garasjen. Ikke selve lysten da, men at jeg ikke helt hvordan. Det er sikkert ikke noe problem i det hele tatt, men jeg hadde trengt noen som kunne ha fortalt meg hvordan den best kunne bygges, med hva slags støtte og med hvilke materialer osv. En slags personlig snekkerkonsulent, egentlig.

Vi lodder snekkerkunnskapene i den gjengse bloggleser og ønsker herved gode tips og her er kriteriene det skal arbeides etter: monteres bakerst i en garasje (rekkegarasje), må være så høy at panseret på bilen går under. (Dette eliminerer støttebein rett ned under benken.) Den må være solid og gå ca 1 meter utover og tanken var å ha en hel motorsykkelmotor oppå der uten at benken kneler.

Jeg skal jammen forsøke meg på en arbeidstegning: (Det er fremdeles rolig på jobben.)

Dæven, jeg er så flink til å tegne at jeg skulle vært baker.