Grillblogg

For gamle, unge, nye, rutinerte, hårete, snørrete, struttende og falske fans av tennis er dette en setning som straks assosieres med John McEnroe, Stefan Edberg eller andre fordums helter av denne edle sporten i klassiske oppgjør på gress og grus.

Strengt tatt sier de vel dette på de samme arenaene enda, men det forteller kanskje litt om hvor lenge siden det er undertegnede bivånet en hel tenniskamp på tv.

Sett bort i fra ønsket om at noe eller noen skal være stille har dette forbausende nok ingen som helst sammenheng med resten av dette innlegget.

Dagens tema er nemlig viftebråk. Viftebråk av en annen verden. Det har seg slik at jeg er den flaue eier av en pc hvis vifte kan drive den mest trossterke ateisten til det glade vanvidd. For jeg er ikke sur eller sint, nå neida, jeg er tvert i mot meget glad. Fuglene synger, solen skinner og verden er et eneste stort krater av lykke.

Men vanvittig, det er jeg. For denne viften er et unikum av en støykilde.

Så det bør man kanskje gjøre noe med. Vanvidd kan jo være sjarmerende i små mengder, men noe slitsomt i enorme kvantum. Har det blitt meg fortalt.

Jeg kunne jo, nå som det er varmt og sommer, satt pc-en ute og lagt ledningene inn, og på den måten blitt kvitt mesteparten av ulydene. Men da hadde jeg antakelig fått klager fra jagerflypilotene som kjører over området innimellom fordi de ikke kunne høre seg selv tenke, så det går nok ikke.

Nei, vi må nok finne på noe annet.

Tips mottas med piggtråd og musefeller!