« Juni 2005 | Main | August 2005 »

Juli 28, 2005

Og tallet ble...

100.

*sukk*

Juli 27, 2005

Nesten millionær

Jeg sitter i skrivende stund med et flax-lodd ved siden av meg, som jeg har skrapet frem 8 av 9 tall på, som er: 1 x 25, 2 x 50, 1 x 100, 2 x 1000 og 2 x 1 million. Dette gir meg en gyllen anledning til å vente med å skrape det siste feltet og drømme meg litt bort. (Det er ganske lav intensitet på jobb om dagen og jeg har tid til å ta en lang pust i bakken.)

La oss nå si, for moro skyld, at det siste tallet jeg skraper frem er 50. Da kan jeg juble over at jeg kan gå over veien til Narvesen og bytte loddet i to nye, og drømmen lever videre.

Hvis jeg skraper frem 1000,- kan jeg juble over ny gevinstrekord noen sinne og smile resten av dagen, jeg kan fortelle mine nærmeste om en litt artig hendelse uten at det fører til de helt store omveltningene i tilværelsen.

Men la oss si at det siste tallet som åpenbarer seg er 1 million. Da kan jeg kjenne et søkk i magen, prikker i hodebunnen (alt dette er vill gjetting) og noen sekunder hvor tiden står stille mens sannheten går opp for meg.

1 million! Hva skulle jeg gjort hvis jeg vant 1 million? Først og fremst ville jeg ha gått forsiktig over veien (sett meg godt for til begge sider) med loddet knugende i begge hender, levert det til kommisjonæren (som det så fint heter) og vært livredd. Livredd for at noe hadde gått galt, at de bak disken hadde lurt meg og tatt loddet selv, at jeg hadde blitt ranet på veien eller at jeg hadde fått en meteor i hodet.

Jeg hadde antakelig forsøkt å holde nyheten hemmelig for mine kolleger i frykt for at noen skulle vise seg å være misunnelige lystmordere. Det beste hadde nok vært å simulert et illebefinnende (ikke sikkert jeg hadde trengt å simulere) og kommet meg hjem.

Jeg hadde helt klart ikke turt å kjøre motorsykkel, så den hadde jeg måttet sette igjen og ta taxi (maxi-taxi) i frykt for at det skulle skje noe nå som jeg endelig hadde vunnet en anseelig mengde grunker/gryn. Antakelig hadde jeg vært livredd for at taxisjåføren skulle ha krasjet så jeg hadde ganske sikkert satt meg i midten i baksetet for å minske sjansene for skader og død.

Vel hjemme hadde jeg sikkert fortet meg inn døren og låst den og dobbeltsjekket at ingen fulgte etter meg. Så hadde jeg måttet holde det hemmelig ovenfor samboeren min inntil pengene kom inn på kontoen i frykt for å at jeg hadde innbilt meg det hele og skuffet henne så dypt over at jeg ikke hadde vunnet allikevel at hun hadde tatt med seg barna og forlatt meg.

Antakelig hadde jeg fått hjerteinfarkt og dødd før dagen var omme.

Derfor er det kanskje like greit at jeg nå gjør ende på grubleriene, at jeg griper kronestykket som ligger klart og skraper frem det siste tallet.

Det siste tallet som er...

Juli 19, 2005

Ferien er over!

Av årsaker helt utenom det uvanlige er ferien ekstra kort i år. En uke på hytta og dett var dett...

Men det er utrolig hva man rekker på en uke! En dag på stranden, en på hytta, en i Fredrikstad, en på solfylt holme, og alt i alt mye kos med soling, bading og fiske. Har til og med blitt mange hakk mindre blek og er forsåvidt så fornøyd man kan få blitt etter en uke. Men det må innrømmes at det er litt tyngende å tenke på at det er ett år til neste gang...

Strengt tatt begynner jo ikke på jobb igjen før til mandag da, så har enda noen dager hjemme til å finne på noen rampestreker. Selv om været ser ut til å bli stort sett overskyet og regn til over helgen.

*sukk*

Vel, vi mister ikke motet av den grunn. Hva bedre til å forlenge feriefølelsen enn noen sommerbilder?

Og der forlater vi ferien for denne gang...


The Ramones - Somebody Put Something In My Drink

Juli 08, 2005

Ferien er nær!

Det kan virke som om ferien i år er meeget bra timet med tanke på vær og føreforhold. Det er nemlig bare tre usle timer til jeg skal hjem og hvile på mine laurbær, og noe sier meg at det kommer til å bli usedvanlig fint å være på hytta på Hvaler i to uker nå.

Huskeliste:
-gummibåt
-årer (må handles inn)
-gummihoppetårn
-gummidyr (ikke sau)
-gummi (hm)
-luftkompressor (meget kjekt å ha når innehaver av store mengder oppblåsbare og særdeles suspekte objekter)
-badehåndklær
-vifte
-solbriller
-badeshorts

God ferie!

Juli 07, 2005

Silence s'il vous plait!

For gamle, unge, nye, rutinerte, hårete, snørrete, struttende og falske fans av tennis er dette en setning som straks assosieres med John McEnroe, Stefan Edberg eller andre fordums helter av denne edle sporten i klassiske oppgjør på gress og grus.

Strengt tatt sier de vel dette på de samme arenaene enda, men det forteller kanskje litt om hvor lenge siden det er undertegnede bivånet en hel tenniskamp på tv.

Sett bort i fra ønsket om at noe eller noen skal være stille har dette forbausende nok ingen som helst sammenheng med resten av dette innlegget.

Dagens tema er nemlig viftebråk. Viftebråk av en annen verden. Det har seg slik at jeg er den flaue eier av en pc hvis vifte kan drive den mest trossterke ateisten til det glade vanvidd. For jeg er ikke sur eller sint, nå neida, jeg er tvert i mot meget glad. Fuglene synger, solen skinner og verden er et eneste stort krater av lykke.

Men vanvittig, det er jeg. For denne viften er et unikum av en støykilde.

Så det bør man kanskje gjøre noe med. Vanvidd kan jo være sjarmerende i små mengder, men noe slitsomt i enorme kvantum. Har det blitt meg fortalt.

Jeg kunne jo, nå som det er varmt og sommer, satt pc-en ute og lagt ledningene inn, og på den måten blitt kvitt mesteparten av ulydene. Men da hadde jeg antakelig fått klager fra jagerflypilotene som kjører over området innimellom fordi de ikke kunne høre seg selv tenke, så det går nok ikke.

Nei, vi må nok finne på noe annet.

Tips mottas med piggtråd og musefeller!

Juli 05, 2005

Feier til besvær

Vi avbryter internett med en melding: kan feieren som natt til i går synes å ha forvekslet min hals med en skorstein vennligst melde seg hos vår sjefstorturist i kjelleretasjen? Ta med rent undertøy og stålbørsten din, din laban, og henvend deg i luken merket "kjøttkverna".

På forhånd takk.