Minus på selvdisiplinkontoen
I hele går satt jeg og gjespet og gapte og var så trøtt at man ikke skulle tro at jeg hadde sett et laken på nært hold siden Ålesund brant. Og sånn går det jo ikke an å starte en uke. Slutte, ja, men starte, nei.
Så da klokken begynte å nærme seg pent og forsiktig 22:00 i går kveld skrudde jeg av tv-er og pc-er og gikk med bestemte skritt mot trappen for å legge meg. (Ikke i trappen da, men i et rom i enden av den.) Men jeg tok med meg boken min for å lese noen sider på sengen. Sånn for sikkerhets skyld.
Og så har det seg slik at denne boken begynte å dra seg mot en meget spennende slutt med det resultat at den ble nærmest umulig å legge fra seg. Trøttheten var som kjeppjaget på stylter (en kort og en lang) og den ene siden dro den andre med seg.
Etter en stund klarte jeg imidlertid å rive meg såpass løs at jeg fikk kastet et hastig blikk på klokken. Og joda, den hadde faktisk rukket å bli halv ett. Halv ett i seg selv er ikke så fryktelig sent, men det var jo meningen jeg skulle legge meg tidlig og være MER uthvilt dagen etter. Ikke omvendt.
Så nå sitter jeg her da, og gaper om mulig enda mer. Jeg er trøttere enn et dovendyr i parringstiden, og i kveld skal jeg spille fotballkamp og vaske første etasje.
Før jeg skal legge meg. Og lese resten av boken.
Zzzzz