Etter helgens tur og kjørekurs sitter nå sjefsdiktator i Grillbloggland med tårer i øyekroken og et hjerte som banker minst to ekstraslag for hvert fjerde vanlige... (Hva nå enn for slags uhumskt illebefinnende det skulle være et symptom på.)
For når man har hatt det så gøy som jeg har hatt det denne helgen er det umulig å la seg rive med av nyvunnet entusiasme. For dette var moro!
:-)
Men det startet vått. Veldig vått. Det skulle være "oppvarming" (Kaldeste oppvarmingen jeg har vært med på i mine levedager) med kjøregårdsøvelser med min gruppe fra kl 11-13 på lørdag. Men når man skal ha øvelser i svingteknikk og nødbrems er det faktisk litt utrivelig med plaskregn. Det er glatt og kaldt og trist.
Men det gikk bra! Det ble svingt og det ble bremset og man fikk noen tips og rettledninger som var verdt å ta med seg videre. Det er lett å glemme det man har lært tidligere så det var veldig nyttig med en oppfriskning.
Neste del av kurset, selve jordbæret i ertesuppa, torskehodet i semulegrynsgrøten, selveste eggeplommen i sjokolademilkshaken, skulle gjennomføres kl 12:00 på søndag. Det er selvsagt banekjøringen på Vålerbanen jeg refererer til.
Siden det er et stykke å kjøre opp til Våler hadde min kompis og jeg booket et rom på Centrum Hotell i Elverum fra lørdag til søndag. Turen opp dit kan kort oppsummeres slik: det regnet når vi dro fra Shell på Skedsmokorset, det regnet når vi passerte Kongsvinger, og det regnet når vi ankom Elverum.
Humøret var mildt nedstemt når vi kom frem men bedret seg kraftig når vi hadde fått på oss tørre klær og blitt servert verdens høyeste (og beste) hamburger med et par halvlitere, og landskampen ble vist på tv-en. Fornuftige som vi var la vi oss tidlig for å være i slag til dagen etter.
Og søndagen ankom fantastisk nok med sol! Jubelen sto høyt under taket og etter en kraftig frokost var vi klare som svin for å kjøre som egg! Eh... jeg mener, til å kjøre som hundreogfemti år gamle damer på nitroglyserin og kamferdrops. Eller det alternativet som virker mest fornuftig av disse to.
Det er ikke fritt for at det kriblet uhemmet i magen da vi ankom Vålerbanen og så syklene som bedrev banekjøring fra gruppen før oss. Men med den antatt eldste sykkelen i omegn måtte det også skje at jeg fikk litt tekniske problemer med en gasswire som hang seg opp. Akkurat da jeg virkelig trengte den som mest i sin beste stand.
Men med iherdig innsats ble sykkelen klar, og etter en kort innføring og to oppvarmingsrunder i sakte tempo ble vi sluppet løs fulle av skrekkblandet fryd!
Det ble kjørt 3 x 20 minutter, og jeg begynte naturlig nok ganske pent for å bli kjent med banen. Etter hvert som man følte seg tryggere økte også farten og man anstrengte seg for å kjøre så riktig som mulig. Det krever faktisk en ganske stor porsjon konsentrasjon å få til riktig blikk, sittestilling, styrekommandoer, gasskontroll og i det hele tatt, så etter 20 minutter var det godt med en pause.
Før andre runde festet jeg videokameraet foran på sykkelen og kjørte ut bak stallkamerat Tom for å filme litt av moroa. Da gikk det etter hvert ganske fort, og man ble dristigere og djervere jo mer man kjørte. Etter hvert som jeg følte at jeg fikk litt dreisen på ting koste jeg meg skikkelig, med mye gass og mye svinging og inspirert kjøring.
Jeg tror jeg fikk filmet fothvilerskrapen til makker Tom i svingen før sjikanen også, men jeg har ikke fått fingransket videobildene enda. Og dette er jo litt mer morsomt enn å se på enn landeveiskjøring også, så snutter vil komme.
På runde 3 måtte jeg gi meg etter kun kort tid da gassen begynte å henge seg opp igjen, men da var jeg egentlig fornøyd så det var greit. Litt ullent når man gir på det man kan på sletta og gassen ikke vil av når man nærmer seg svingen. Men det gikk bra det også!
Vi ble litt smånervøse av en samtale som ble overhørt før kjøringen der det ble sagt at ingen i den første puljen hadde kjørt ut og at da kom en av oss til å gjøre det statistisk sett. Men han som kjørte ut gjorde det veldig pent og ryddig uten skader så alle kom seg faktisk igjennom i hel tilstand.
Det var i hvert fall et strålende kurs, med masse inntrykk og mye lærdom å ta med seg. Ikke minst var jeg utrolig lykkelig over at været ble som det ble. Det var strålende sol hele den dagen, og all ære til de to som fulgte oppfordringen og bad så pent om godvær på min oppfordring. :) Tusen takk!
En ting er i hvert fall helt sikkert: jeg skal være med til neste år også!
(Link: NAF MC Oslo.)
Kawasaki Z650 SR - *klynk-piv-klynk*
