Grillblogg

Så har endelig dagen kommet. Endelig, fordi det skal bli godt å bli ferdig med den. Det er siste dag på jobb og det skal tas farvel etter syv år. Og det er ikke til å komme bort i fra at det blir litt vemodig. Det ER litt vemodig.

Så kl 14:30 blir det samling i kantina med kaker, taler, snørr og tårer. Vi er to stykker som slutter samtidig, så heldigvis blir ikke all fokus rettet mot meg alene. Sånne ting er ikke det beste jeg vet, så det passer meg fint at mens jeg helst vil gjøre det så kort og smertefritt som mulig så vil denne andre personen helst ha band, elefanter, gullstol, fanfarer og hornmusikk. Så kanskje jeg slipper billig unna. (Skjønt jeg tør ikke å ta det helt for gitt enda...)

Så nå sitter jeg her litt tykk i halsen mot min vilje og lurer fælt på om jeg vil klare å holde masken. Ikke at det har så mye å si sånn egentlig, men akkurat gråt er noe jeg ikke liker å gjøre foran en stor forsamling, liksom. Det er vel bare den gamle forestillingen om at store gutter ikke gråter og sånn.

*snufs*

Neei, jeg må ikke begynne å gråte! Jeg vil ikke!

*uuuuuhuuuuuu*

Hm. Dette var bare en test. Holder stand foreløpig. :)

Jeg prøver å fokusere på de ventende halvlitere som skal oppsøkes så snart klokken blir fire, eller kanskje før også. Når jeg sitter med en slik en trygt forankret i hånden skal jeg være så glad, så glad.

Skål!

Rammstein - Spiel mit Mir