Han eller hun?
I engelske filmer har jeg jo lagt merke til at kjøretøy, og da kanskje spesielt båter, er av arten hunkjønn. "Isn't she a beauty!" sier de, med tårer i øynene, også klatrer de ombord med det mål for øyet å gjøre uanstendige ting med gallionsfiguren.
Det kan gå så langt at mange må hindres med makt av venner og bekjente, og det har sågar vært tilfeller der enkeltindivider har forsøkt å dra med seg store seilbåter pyntet med store hvite plagg inn i kirker og opp altergangen foran presten for å inngå giftemål med dem. Og da har det gått langt over alle støvleskaft.
Uansett, jeg klarer ikke helt å venne meg til å benytte samme betegnelse selv. Det høres liksom så kårny ut på norsk. "Hun er litt av en kjerre, denna!" *klappe-kose-kjæle*
Jeg hadde imidlertid en åpenbaring nå i helgen, da min og min brors motorsykkel bestemte seg for å ape litt med meg. Jeg var ute et viktig ærend på Strømmen Storsenter (akutt mangel på støvsugerposer) og jeg benyttet meg av nevnte kjøretøy for å morsomst mulig å transportere meg tur-retur Clas Olsson i det vakre vårværet.
På vei hjem skjedde imidlertid det flotte og fine at sykkelen plutselig stoppet. Og det var ikke sånn bensintom-type *host-hark-sputt* stopp heller, det var brått og brutalt. Nærmere undersøkelser avslørte da null strøm og null lys i instrumentpanelet. Heldigvis stoppet den rett nedenfor en stor veranda som tilhørte et utested i omdrådet, og jeg følte meg beæret over å kunne underholde vannhullets klientell på en slik lun og innbydende måte.
Etter å ha sjekket sikringer og ledninger uten å finne noe av betydelig interesse måtte jeg ringe nødtelefonen (brors mobil) for å få kyndig hjelp. Etter en kort evighet dukket far og bror opp med varebil, og sykkel ble løftet inn og stroppet fast, og kjørt til barndomshjemmet. (Mitt altså.)
Så, etter omtrent to timer med plundring og knoting fant jeg ut at nok fikk være nok. Sykkelen ble parkert i garasjen og far startet opp varebilen for å kjøre hjem den slagne sønnen. Som et siste forsøk vred jeg om tenningsnøkkelen og røsket og dro nøkkelen litt opp og ned, og vips så ble det plutselig liv i instrumentbelysningen. Åh!! Argh! Ugh! Og nå virket plutselig alt som det skulle! Det var bare tenningslåsen som hadde fått fnatt!
Joda, det er mye sjarm i gamle motorsykler, men det er jammen mye pes med dem også! Grrr.
Det jeg egentlig forsøker å si, det er at jeg plutselig kunne gå med på at det var en hun, ja et ekte hunkjønn, denne motorsykkelen. Morsom når i godt lune, og et hespetre når hun setter seg på bakbeina og nekter å samarbeide, vanligvis tilsynelatende helt uten en eneste målbar grunn!
Hm.
Det er godt ingen bekjente hunkjønn kommer til å lese dette.
Hm.
*delete-delete*
AC/DC - Down Payment Blues