« Web-tv | Main | Vel overstått men med bismak av snerk på hypofysen »

Vi slakter gamle helter

Sitter her og hører på Iron Maiden sin plate Powerslave fra det herrens år 1984, og det slår meg at denne platen er jammen meg en skikkelig luftplate!

Ingen sanger med substans utenom muligens de to første. Aces high og 2 minutes to midnight. Resten er egentlig møl.

Losfer words, liksom. Hva er dette for noe? En utrolig kjedelig instrumental. Og Flash of the blade, da. Hva handler den om egentlig? Vifting av sverd? Makan. En utrolig elendig sang i hvert fall. Og The duellists likeså. Først så vifter dem med sverdet, og nå krysser de klinger, antakelig. Phøy og phøy.

Så neste side (vi tenker oss tilbake til hvordan det var å ha plater og kassetter) som begynner med den livlige Back in the village. Jaha ja. Hvor har så de vært hen? Hvorfor kom de tilbake? Denne sangen var morsom de to(tusen) første gangene jeg hørte den, men du verden så sjelløs den er. Handler ikke akkurat om de store tingene her i livet, liksom.

Så kommer tittelsporet da, Powerslave. Her har vi ulvehyl og litt av hvert, men sangen er tom og tam. Et forsøk på å lage en litt tyngre sak, som blir bare veldig kjedelig. Fysjom fy!

Helt til slutt får vi Rime of the ancient mariner, som et slags lass med murstein på en henger bak en Lada. Hint av artighet i live-versjon, men du verden for en umusikalsk og treg sang. Usj! Æsj!

Konklusjon: en grusom plate! Jeg vil heller trekke visdomstennene mine med en pølseklype en gang i uken enn å høre på denne en gang til!

Hm. Montro hvor det kom fra? Iron Maiden har jo vært min store gruppe gjennom tidene. Jeg husker jeg kjøpte denne LP-en som 13-åring og hørte på den til den nærmest var utslitt. Men nok er nok er kanskje nok?

For ærlig talt, denne platen er kun overgått av selveste "Somewhere in time" når det gjelder elendighet, og det sier litt.

Såh! Det var oppvarmingen. Hvor er det man registrerer seg som plateanmelder?

Iron Maiden - Losfer words (big 'Orra)

Comments

Aiai, det var da litt av en verbal nedsabling av gamle helter... Antar du ikke er først i køen for å kjøpe billetter til Spektrum?

Hehe. Det er der du tar helt feil! Eller... vel, du tar vel ikke feil sånn rent praktisk talt, men indirekte tar du helt feil.

Dvs, jeg har ikke kjøpt billett enda, men var jo på forrige konsert de hadde her og koste meg stort! Det er ikke IM i seg selv jeg er lei, neida, det var bare det at idét jeg traff på denne platen i spillelisten på jobb i dag så innså jeg det jeg fornektet den gangen for 20 år siden.

...at det er av de absolutt dårligste IM-plater noen sinne.

*puh*

Men på den annen side må jeg si at Seventh son er en ufravikelig klassiker, og at jeg ble voldsomt positivt overrasket over deres nyeste plate, Dance of death. (Om enn platenavnet er noe... ullent.)

Kort sagt: IM ruler, Powerslave ruler ikke, og jeg vil på konsert igjen!!

Post a comment