Grillblogg

Det er søndag kveld og jeg kan se tilbake på en innholdsrik og vellykket helg på mange plan.

Først og fremst har jeg fått feiret min 31-års dag, om enn ikke med brask og bram, så i hvert fall med knask og... dram. Hm.

31 er liksom greit. Barriæren er brutt og jeg fant mot all formodning en Grillvott i harmoni med seg selv på selve dagen, forsonet med sine spøkelser om den fortapte ungdomstid.

31! Fremdeles ung og fremadstormende! Jada, og mer fornøyd med livet enn noen gang. Filosofiske tanker griper meg i armen og drar meg med på en paranoid reise i selvet, men blir så jaget på flukt av Rammstein hånd i hånd med en 190-grams cheeseburger fra det lokale gatekjøkkenet.

Hm. (Man tar seg litt tid til å dvele ved dette fantastiske mentale bildet.)

Og gavene! For ikke å glemme gavene. Stor stas i heimen når Alien-Quadrilogien ble pakket ut tidlig lørdag morgen. Hedersplassen i filmhyllen! Gleder meg til å pløye igjennom alle 9 dvd-platene. (Med gryende ideer omkring en slags Alien-maraton, one night only, med inviterte deltakere en dertil egnet helg på nyåret.)

Batteridrill! Et verktøy jeg har trengt i årevis men aldri fått somlet meg til, eller hatt råd til, å anskaffe meg. En batteridrill kan brukes til nesten alt, og litt til. (Med noen mindre begrensninger, vel og merke. (Husk å lese det med liten skrift i brukermanualen.))

Penger! Penger kommer alltid godt med, og disse går nok antakelig inn i den svarte boksen som står bak meg og venter på bli fylt opp av alskens snaskerier. Mer spesifikt tror jeg at de går til en sådan duppedings, faktisk! Og da er vi jo straks i mål og den nye pc-en er straks startbar. Stor stas!

Bursdagssanger! Den første tidlig om morgenen på telefon, to kolleger som fremdeles holdt gående festen fra kvelden før, i vakker duett. Den andre fra fotballkolleger som også serverte hjemmelaget kake til (1 stk sjokolademuffin m/1 lys!) som lovet, men allikevel en imponerende bragd. (Og en bra fest ble det også, selv om de ikke lot meg vinne bordhockey-turneringen, til min store forargelse.)

Alt i alt, en meget god helg.

En eneste mørk prikk ligger dog der, og gnager på et par av de mer hardføre bekymringsrammede nervetråder, men som jeg håper vil gi seg av seg selv etter at den ubehagelige telefonsamtalen jeg blir nødt til å ta i morgen er over.

Å! Og det hadde jeg nesten glemt. Jeg må jo innom dertil egnet nettsted og bestille meg "Live aus Berlin" også!

Hurra!

Rammstein - Küss mich

Posted by Grillvott at 10:29 EM | Permalink | Comments (10)

Sitter her og hører på Iron Maiden sin plate Powerslave fra det herrens år 1984, og det slår meg at denne platen er jammen meg en skikkelig luftplate!

Ingen sanger med substans utenom muligens de to første. Aces high og 2 minutes to midnight. Resten er egentlig møl.

Losfer words, liksom. Hva er dette for noe? En utrolig kjedelig instrumental. Og Flash of the blade, da. Hva handler den om egentlig? Vifting av sverd? Makan. En utrolig elendig sang i hvert fall. Og The duellists likeså. Først så vifter dem med sverdet, og nå krysser de klinger, antakelig. Phøy og phøy.

Så neste side (vi tenker oss tilbake til hvordan det var å ha plater og kassetter) som begynner med den livlige Back in the village. Jaha ja. Hvor har så de vært hen? Hvorfor kom de tilbake? Denne sangen var morsom de to(tusen) første gangene jeg hørte den, men du verden så sjelløs den er. Handler ikke akkurat om de store tingene her i livet, liksom.

Så kommer tittelsporet da, Powerslave. Her har vi ulvehyl og litt av hvert, men sangen er tom og tam. Et forsøk på å lage en litt tyngre sak, som blir bare veldig kjedelig. Fysjom fy!

Helt til slutt får vi Rime of the ancient mariner, som et slags lass med murstein på en henger bak en Lada. Hint av artighet i live-versjon, men du verden for en umusikalsk og treg sang. Usj! Æsj!

Konklusjon: en grusom plate! Jeg vil heller trekke visdomstennene mine med en pølseklype en gang i uken enn å høre på denne en gang til!

Hm. Montro hvor det kom fra? Iron Maiden har jo vært min store gruppe gjennom tidene. Jeg husker jeg kjøpte denne LP-en som 13-åring og hørte på den til den nærmest var utslitt. Men nok er nok er kanskje nok?

For ærlig talt, denne platen er kun overgått av selveste "Somewhere in time" når det gjelder elendighet, og det sier litt.

Såh! Det var oppvarmingen. Hvor er det man registrerer seg som plateanmelder?

Iron Maiden - Losfer words (big 'Orra)

Posted by Grillvott at 02:34 EM | Permalink | Comments (2)

Er det tilfeldigvis noen der ute som satt hjemme (eller borte) i sin egen (eller andres) stue (eller kjøkken, soverom, gang, bad, bod, loft, kjeller) tirsdag kveld, og så på nyhetene på en norsk tv-kanal i tidsrommet 20:30-22:30?

Jeg spør fordi min bedre halvdel fikk et glimt fra den beryktede konserten på en eller annen nyhetssending, direkte på en dertil egnet norsk kanal.

Men hvilken?

Flere av de store aktørene har som kjent muligheter til å gå tilbake i tv-arkivene og se på nærmest hva som helst, og når jeg nå engang sitter her og har svært lite å ta meg til så... ja.

Men jeg har ikke hele dagen på meg heller, så hvis noen vet så tar vi i mot tips med stor takk.

Her er for øvrig fem snutter fra konserten i Rotterdam den 5. denne måneden, for spesielt interesserte. (Andre enn meg)

Rammstein - Seeman

Posted by Grillvott at 02:32 EM | Permalink | Comments (3)

Ah. Åh. Au. Uh. Hm. Mm.

Sjakktrekk: avtale fri fra jobben dagen derpå på forhånd.

*klappe seg selv på skulder*

Fikk nok min tilmålte rasjon med halvlitere i går, og vel så det, så det må sies å ha vært en vel anvendt feriedag.

Når det gjelder konserten så var den bra. Slutten var veldig bra.

Men det er ikke til å komme bort i fra at jeg var litt skuffet over valget av sanger. Ta f.eks. albumet "Mutter". De sangene jeg hører mest på der er:

Mein herz brennt
Ich will
Spieluhr
Zwitter
Adios
Nebel

Virkelig knallsanger absolutt alle som en! Og av disse spilte de kun Ich will... :(
De spilte liksom alle som jeg ikke er så glad i: Links 2 3 4, Sonne, Feuer frei, Rein raus. Makan. Jeg tok liksom ikke av før Du hast og utover.

Savnet også: Wollt ihr das bett in flammen sehen, og fra den nye: Dalai Lama. Spilte de Keine lust? Ja det gjorde de kanskje. Tenk om de hadde spilt Mein herz brennt da! *sukk* Det hadde vært stas. Hm. Vel vel.

Burde nok kanskje ha involvert meg mer fremover på banen. Selv om jeg kjente varmen fra flammekasterene jeg også, (Hvem gjorde vel ikke det?) så burde jeg ha kjempet meg helt frem og sikkert latt meg rive med mer. Men uansett, når jeg har fått fordøyd inntrykkene så var det en bra konsert.

Men, ikke minst var det veldig morsomt å møte bloggere/newsere jeg har "kjent" lenge! :) Dere vet hvem dere er. De var ikke så skumle som først antatt heller.

*puh*

Og akkurat nu: snø! Bøttevis med snø!

Hurra!

Rammstein - Wollt ihr das Bett in Flammen sehen

Posted by Grillvott at 01:32 EM | Permalink | Comments (19)

Hurra! For første gang i høst er det registrert noe som kan likne på hvite ting fallende ned fra himmelen. En milepæl i værsammenheng, og vi noterer flittig i almanakker og syvende sanser.

Kort sagt: det sludder!

...

Og nå regner det. Jaja, det var den moroa. Jeg så for meg snøhuler og snøballkrig jeg nå.

*furte*

Foo Fighters - Times like these

Posted by Grillvott at 11:28 FM | Permalink | Comments (0)

Lunsjen er i seg selv et godt konsept. Ikke alle rekker å spise så mye frokost, om noe, og er derfor meget takknemlige når halve dagen er gått og man kan kaste seg over de lekreste retter på vakkert danderte fat.

Nuvel. Vakkert danderte fat er kanskje å ta litt i, i hvert fall der jeg spiser. Man kjører seg inn i et rutinepreget kosthold bestående av fire brødskiver med små variasjoner på påleggsfronten.

Så i dag fant jeg ut at jeg skulle gjøre noe som i hvert fall skulle sprite opp stemningen litt. Ved å glippe brettet mitt, faktisk, idet jeg skulle sette det på bordet, slik at to melkeglass knuste og spredte seg utover et bord det allerede satt 3 sjokkerte kolleger.

Det var ingen ubetinget suksess, så i morgen prøver jeg noe annet. Noe... ganske annet. (Lunsj på kontoret f.eks.)

Rammstein - Keine lust

Posted by Grillvott at 11:49 FM | Permalink | Comments (0)

Når man har vært sammen med en person av det motsatte (eller det samme) kjønn i nesten fem år, har man lært sin kjære make å kjenne på de fleste områder. Man vet hva som gjør motparten glad, hva som gjør de frustrerte, og dessuten hva som gjør de direkte sure. Denne lærdommen bruker man så til påvirke i ønsket retning, og fortrinnsvis, i de aller fleste tilfeller, mot det "glade".

Men ikke alltid. Noen ganger må man stå på krava og ikke gi etter for press der det er saker man brenner for, som betyr mye, og selvfølgelig i saker der man føler man har et rettmessig behov for å bidra med noe av historisk verdi. Men det kommer vi tilbake til.

Tiden går, og etter hvert finner man så ut i fellesskap at man ønsker å utvide familien, og setter i gang med å produsere barn. Barna kommer til verden (short version) etter en prosess jeg vil beskrive med ordene "mye skrik og mye ull", og oppfostringen starter.

Deretter kommer det en tid hvor de voksne igjen må jobbe for føden (pokker ta den fraværende lottogevinsten) og barna plasseres i dertil egnede institusjoner. Ja altså, en barnehage da.

Og barnehager er en fin ting! De har forandret seg mye siden den gang jeg frekventerte en slik, og takk og lov for det. (En sky av dystre minner skyves ned bakerst i underbevissthetens bankhvelv igjen, man spiser nøkkelen og kaster den deretter så langt man klarer)

Vel og bra. Blant tingene som blir gjennomført i vår barnehage er at foreldrene sender med en frukt hver dag. Dette samles og man har en fruktstund på ettermiddagen der alt blir satt frem og alle forsyner seg fritt. På sist foreldremøte ble det for øvrig poengtert at barna begynner å bli litt lei epler og at det ville vært fint med litt variasjon. Som den gode forelder man forsøker å være, tas slikt selvfølgelig ad notam.

Så i dag serverer de for første gang i barnehagens historie: kokosnøtt.

Og jeg vet at samboeren min har vært rød av frustrasjon og flauhet siden hun fikk meldingen min fra i dag tidlig der jeg skrev at kokosnøtten hun hadde gjemt i en bolle i kjøkkenskapet var funnet. Jeg sier bare: hah!

Hurra for de små abnormalitetene i hverdagen! (Så får det bare være at jeg må sove i uteboden i natt.)

Queens Of The Stone Age - Go with the flow

Posted by Grillvott at 10:29 FM | Permalink | Comments (7)

I påvente av at Svaret På Det Store Spørsmålet skal åpenbare seg velger vi å kjøre et pausedikt tatt fullstendig på sparket. Tema i dag er:

Bamsemums

Du bamse, du bamse
jeg spiser deg opp
du har ikke hode
du har ikke kropp

Et øyeblikk siden
så var du hos meg
nå er du visst bare
en uttygget deig

Du gjorde din plikt
du tjente din herre
uten et knyst
og uten en sperre

Men engelen kom ned
og pratet til meg:
"det skurrukke gjort
nå vardukke grei!"

Jeg ble så forskrekket
jeg angret meg blå
jeg sitter og pusler
deg sammen igjen nå

...

Hm! Det er ikke alltid så lett å vite hvor inspirasjonens vinger vil fly deg, og ofte er den som sitter igjen aller mest overrasket, en selv. Så også i dag.

Turboneger - Le Saboteur

Posted by Grillvott at 09:34 FM | Permalink | Comments (0)

For de manisk uinformerte kan jeg fortelle at dagen i går, eller snarere kvelden, ble viet feiringen av en noe ullen høytid. Nemlig Halloween. Det betyr at unger i alle aldre går fra dør til dør og sier ting som "knask eller knep", "trick or treat", "ørn eller spurv", "mann eller mus", "bly eller blyfri", "light eller vanlig", "spise her eller ta med" eller liknende varianter. Uansett, det er godteri de vil ha.

Og det får de! Jeg hadde alliert meg med en god bolle og en spiseskje til å fordele med, og delte rundhåndet ut mens det var. Men det gitt ubønnhørlig mot bunnen av bollen, og når siste rest gikk til et monster fra nabolaget så jeg meg nødt til å blåse ut fakkelen og konstatere at alle utelys var av slik at de fleste skulle forstå at det var tomt.

Og selv om ikke alle har fått med seg "spillereglene" så stilnet det av etter hvert.

Alt i alt kan man konstatere uklandelig oppførsel blant de deltagende, og ingen sure miner fra de som måtte gå igjen tomhendt. Veldig bra.

Men ikke alle er like glad i at denne feiringen har kommet til Norge, har jeg skjønt. Det ropes om Amerikanisering og det som verre er. Jeg har i hvert fall valgt å la meg rive med, for dette er noe som har kommet for å bli. Liten vits i å stritte i mot når man har barn i hvert fall. Og dessuten regner jeg med å arrangere endel Halloween-bursdager i årene som kommer da minstejenta tross alt er født den herrens dag 31. oktober.

Hm.

Egentlig skulle jeg ha lagt ut to dikt som dukket opp i mitt hode som lyn fra klar himmel uten at jeg var i nærheten av en pc, men jeg tror ikke jeg husker dem. Det ene handlet om... at jeg ikke kler å ha på meg lue, tror jeg, og det andre... vel, kanskje like greit at de forblir glemt.

AC/DC - Hells Bells

Posted by Grillvott at 12:06 EM | Permalink | Comments (0)