« Juni 2004 | Main | August 2004 »

Juli 28, 2004

Vikarierende A-menneske

I går kveld fikk jeg et besynderlig innfall. Klokken ti over ni (21:10) tok jeg med meg boken min og gikk og la meg. Meningen var å lese til ti, men etter ti minutter så var jeg så trøtt at jeg måtte slokke lyset og sove. (Kan det være boken sin skyld, montro?)

Med det resultatet at jeg har slitt med en pussig følelse av uthvilthet i hele dag. Hm. Plagsomt.

*sprudle*

Og det er flere av oss også, har jeg skjønt. Makan. Det må være en slags kosmisk påvirkning, en stjernetåke som har kollidert med en meteor og bestrålt oss med radon, gamma og magma og forårsaket full backlash for B-mennesker i mils omkrets.

Eller noe i den duren.

Brides of Destruction - Shut the f**k up.

Juli 27, 2004

Trim for eldre

Sterkt inspirert av de siste ukenes daglige bombardement av bilder fra et sportslig arrangement i de franske alper, la jeg i går ut på en lengre tur med min umotoriserte jernhest. Her skulle det trimmes.

Og trim ble det! 45 minutters blodslit (ja blodslit, ja) gav god samvittighet og ømt sitteparti. Og stølheten kommer nok ikke før i morgen, enn så lenge alt vel. Jeg har igrunn aldri benyttet denne typen transportmiddel til dette formålet før, men nå skal det bli andre boller.

Først og fremst må utstyret være i orden. Jeg trenger:

-sykkelbukse m/pute
-hjelm
-vannflaske m/holder
-sykkelcomputer
-anabole steroider
-viagra
-hansker
-solbriller

Selv om det jo gikk veldig greit i går uten noe av dette... Hm. Vel, en hjelm er nok på sin plass har jeg skjønt. Og mitt ømme endeparti prøver desperat å fortelle meg at en sykkelbukse med pute hadde blitt tatt imot med åpne... armer. *kremt*

Et par år bare nå så spurter jeg mot Thor Hushovd og kælver med Kurt Asle Arvesen.

Velvet Revolver- Sucker Train Blues.

Juli 19, 2004

Dett var dett

Med et kroppsspråk som ikke liknet grisen, halvt gikk, halvt slepte jeg meg på jobb igjen i dag etter 3 uker med veldig overstått ferie. O'smerte!

Det er ikke så mye den psykiske anstrengelsen å stå opp tidlig som er så ille lenger (en varm tanke til mine små a-krapyler), men snarere den mentalt ødeleggende vissheten om at det er så uendelig lenge til jul.

Dvs helt til jeg minner meg selv på at jeg om nøyaktig seks uker kaster meg loddrett ut i en måneds ellevill pappapermisjon.

*danse jenka på min egen helt spesielle måte*

Det hjalp.

Når det gjelder de siste tre ukenes gjøren og laden, så er har mesteparten gått med til reising og kjøring. Tre hytteturer og en motorsykkeltur ble det. Og en kjapp kortslutning forteller meg at jeg har kjørt sånn omtrent 350 mil. (!) (162 av dem på motorsykkel.)

Ikke verst. Trur eg. Men neste sommer skal jeg kjøre kortere og bli lenger på hvert sted, okke som.

Og min første tur på tohjuling må jo forsåvidt sies å ha vært vellykket. Til tross for litt lange dagsetapper. Og dårlig vær. Og de litt mindre tingene som gjorde siste dagsetappe, Bergen-Oslo, til en prøvelse.

Jeg lærte minst to ting:

-fyll heller bensin for ofte enn for sjelden. Man vet aldri hvor langt det er til neste stasjon. Og oppå fjellet sørover mot Hemsedal er det i hvert fall ingen.

-ikke under noen omstendigheter bør man knekke girsjalteren (den man skifter gir med, ja), hverken på Hønefoss eller andre steder. De siste 5-6 milene gikk i 5. gir og maks sluring på kløtsjen ut av alle rundkjøringer.

Dette, pluss at man bør forvisse seg om at man har med nok varme klær for den norske sommeren. (Og min følgesvenn som måtte gå til innkjøp av regndress i Bergen lærte kanskje noe han også?)

Men når det er sagt så er jeg jo litt imponert over at sykkelen holdt løpet ut nærmest prikkfritt, bare med unntak av en lyspære. Og denne hersens gir-dingsen da. Men det var jo mest min egen feil. Og det er slettes ikke ille av en 1979-modell.

*klappe sykkelen sin pent på tanken og klø den under frontlykten*

Og fantastisk nok, tilbakemeldingen fra kameraten er at dette slettes ikke blir siste turen vår. Kanskje vi til og med får med flere neste gang? En liflig tanke.

Linkin Park- From the inside.

Juli 02, 2004

Atter og fram, er like langt, ...

Moskus! Store hårete dyr som raser rundt på Dovre og stanger alt som rører seg. Slike bør man ikke angripe uprovosert. (Men hvis de provoserer, f.eks. ved å være store og hårete og stange alt som rører seg, så gå ikke av veien for å yppe igang et aldri så lite bikkj... mosk... eh... bikkjeslagsmål!)

Dette, og mer til er blant det jeg har tenkt på mens jeg har kjørt tur-retur Smøla. Tirsdag opp, tilbake i dag fredag. 130 mil pluss har jeg kjørt. Jeg, seg, og bare meg. De andre har bare sittet på de, luringene.

Men moro var det lell. Fisken beit og flåtten lot være. (Såfremt de fåreløpige analysene skulle vise seg å holde stikk.)

(Vann?)

*notere bak øret for senere etterforskning*

Hva mer har jeg tenkt på? Jeg har tenkt på ordet rabbagast. Og lurt på hvor det kommer fra.

*notere videre*

Andre ord også. Ord jeg ikke lenger husker, eller vil huske. Etter å ha sett alle disse meterene med asfalt er jeg nødt til å trekke mine laurbær tilbake, og falle i staver over et middels godt tv-program.

Eller skal jeg snurre i gang en film?

Den som lever, og går ned trappen, får se.

*stavre*