2. pinsedag m/bismak av svermeri
En høyst forunderlig dag, må jeg si. Den er ikke helt over enda, men jeg har allerede gitt meg ende over. Den ene pussigheten har avløst den andre.
Har du noen gang sett en hel bisverm ute på tur for å finne nye jaktmarker før, for eksempel? Det har ikke jeg! Denne bisvermen lagde stor ståhei da den tråklet seg inn midt i borettslaget, inn på lekeplassen og ut til et grøntområde like bortenfor, og slo seg til ro på en nedklippet busk.
Jeg løp som en idiot på anabole nitroglyseriner for å hente minstetutta opp av vogna som stod på lekeplassen, ødela nesten stroppen som holdt henne fast, fikk henne opp og beinet inn i sikkerhet.
Kort sagt: en veldig skummel opplevelse! Det var jo ingen som visste hva i alle huleste verdens navn dette var for noe, men at det var noe som liknet på noe som stakk og var kjipt, ja det så jeg.
Politiet ble oppringt og en eller annen form for bifanger kommer (forhåpenlig) og henter dem i morgen.
Komme hit og skremme oss sånn a gitt. Jeg skal si det til dem jeg! (Venter dog til i morgen, til etter at de har dratt.)
Ja, og sånn mellom bisvermene så har jeg gravet opp tre tilhengerlass med jord og stein fra foran rekkehusleiligheten vår i dag. Gravet opp i trillebår, trillet opp i henger, og kjørt hele stasen til dertil egnet tømmested. Tømt og rømt. Repeat.
Også så varmt som det har vært i dag... Jeg er helt gåen. Og enda har vi sånn ca tre-fjerdedeler igjen...
*sliten*
Om ikke annet har jeg i hvert fall fått finslipt rygging m/henger-teknikken min. Uten frykt (Ingen bier i sikte? *skjelve*) rygget jeg til verdens ende og satt nesten fast når jeg skulle ut igjen hver gang. Moro!
Men nå er det på tide å legge seg kjenner jeg. I morgen er atter en dag.
*pakke seg sammen i passende byltstørrelse og legge seg pent til rette i sengen*
Zzz.
