Post Humorem
Tilgi meg fader, for jeg har humret. Jeg så en film, og jeg humret. Når sant skal sies så gjorde jeg vel egentlig langt mer enn å humre. Jeg gapskrattet! Jeg satt alene og så en film og jeg klarte ikke for mitt bare liv å la være å le høyt og brautende og forkastelig.
Det var ille. Grusomt. Forferdelig. Men du verden så moro. Sist jeg satt alene og så en film og lo noe i nærheten av sånn jeg gjorde i dag, må ha vært i det herrens år 1997(?). Da så jeg The Birdcage på video for første gang og ble tatt helt på sengen. Jeg var neffor og ny-singel og leide en film helt uten motivasjon. Men altså i dag lo jeg langt mer. Laangt mer.
Terningkast fem og en halv, minst. Løp og kjøp!
...
Men hva skjedde med helgen da, kanskje noen spør seg? Joda, det ble øl og det ble Playstation, og that's it. Utagerende my ass, men greit nok, neste gang skal jeg skru forventningene litt lavere, planlegge mer og... f.eks.... håpe på at ingen av avkommene får noe som likner mistenkelig på magesjau slik at man må rykke ut til barnepassende besteforeldre og miste helt lysten på festing overhodet.
Hmpf. Bad luck.
Men altså, hovedpoenget i denne postingen er: moro.
Sisters Of Mercy - More.
Comments
Ja, morsom film. Så den på kino, jeg, men er langtfra Coen-brødrenes aller beste, tycker jag. Men Lånte fjær (The Bird Cage) er ubetalelig.
Latter er en fin ting. Jeg gjør det ofte selv. Ler høyt når er alene. Altså.
Posted by: Ine | April 28, 2004 11:24 FM
Jeg ler ikke så ofte når jeg er alene jeg, i hvert fall ikke sånn høyt og brautende. Men jeg skal øve på det og bli flinkere.
*hohoho*
Vel, som sagt: øve.
Nå må jeg sjekke hvilke andre filmer Cohen-brødrene har laget, for det husker jeg neimen meg ikke.
"Objection, Your Honor: strangling the witness."
"I'm going to allow it."
Posted by: Anders | April 28, 2004 11:45 FM