Da jeg var bitte liten gikk det rykter om en film som skulle være så grusom og skremmende at de som så den sjelden kom fra det uten varige mén. Verdens verste skrekkfilm ble det sagt! Det ble til og med påstått at de som hadde laget filmen hadde brukt ekte mennesker under opptakene, saget de opp og filmet det hele. Jeg er ikke helt sikker, men mener å huske at jeg hadde mareritt bare av ryktene.
Så man kan trygt si at forventningene var temmelig store i går kveld da yours truly med skjelvende hånd plasserte selveste Motorsagmassakren(Den originale fra 1974, altså!) i dvd-spilleren kl 20:15 lokal tid! Oppgjørets time var kommet. Godteposene lå i store hauger på bordet (Antakelig delvis myntet til å kunne dukke ned bak hvis skulle bli nødvendig i filmens hete) og vi var forberedt på å se det aller aller verste som tenkes kunne. På forhånd ble det faktisk diskutert hvorvidt vi faktisk ville oss så vondt i det hele tatt, men nå var avgjørelsen tatt og det var ingen vei tilbake.
Vi forsøkte så godt vi kunne å sende hint og advarsler til min kamerats samboer, som tydeligvis ikke forstod alvoret men ble sittende og viste tydlige tegn til å skulle se den sammen med oss. Jaja, hun om det. Men kom bare ikke her og si at vi ikke advarte deg når du våkner skrikende av svette i natt!
Nuvel. Noen kom i hvert fall til å bli overrasket denne kvelden, det var åpenbart.
Så ble filmen startet, og spenningen steg ytterligere. Endelig skulle vi få utløp for nærmere 20 år med oppsamlede skrekkvisjoner...
Men så. Skal det ikke skje noe snart da? Etter hvert som filmen skred frem begynte man å ane at dette kanskje ikke kom til å bli så grusomt ille som først antatt. For å si det mildt.
Hvor var alt blodet? Nærbildene av mennesker som sages i fillebiter så kjøtt og beinrester spruter rundt ørene? Var dette filmen som var blitt forbudt i alle land vesten for østen? Filmen jeg hadde vært redd for å se siden jeg var liten?
Hvor var Motorsagmassakren min?!
Slukørede måtte vi innse at dette neppe kom til å gjøre noe sterkt inntrykk på våre sterkt videoskadde hjerner.
Det er vel nærmest unødvendig å si at når rulleteksten kom var vi hinsides trøstesløse og ikke minst usedvanlig skuffet.
...
Nå som inntrykkene har sunket litt kan jeg jo forsåvidt skjønne at filmen skapte oppstandelse i 1974. Men det er tross alt 30 år siden, og mye har skjedd siden den gang. Jeg forstår jo nå at våre forventinger ikke hadde blitt innfridd om så satan selv hadde materialisert seg, kommet ut av skjermen og saget oss i bitte små terninger med en sløv neglefil.
Men skuffelsen var egentlig størst i går. I dag ser jeg på det som filmhistorie, og det er jo ganske spennende å lese om hendelsene som filmen er løslig basert på også, og plukke opp litt unyttig kunnskap. Dette kommer nok til å svi en stund til men etter hvert som tiden går vil man komme over det.
Vi noterer oss for en erfaring rikere og en illusjon fattigere.
Musikk: Probot - Shake your blood.