Skuffeeet
Selvfølgelig. Den dagen jeg skal ut og kjøpe meg en T610 er den selvfølgelig utsolgt. Utsolgt, utsolgt, utsolgt overalt. Kommer igjen i slutten av uka.
*gråte*
Og bilen? Den hoster olje og truer med å bryte heelt sammen nå. Jeg tipper den kvavner på vei til jobb i morgen, midt på motorveien.
*syte*
Vel, vel. Den nye snøskuffa fungerer i hvert fall knirkefritt. Men det er liksom nesten så jeg står der og lemper snø uten helt å glede meg over det faktum at det ser ut som det er syndefloden i snøform som er over oss.
*skuffe*
Vel, dere kan gjøre hva dere vil, men jeg går nå og legger meg og forsøker å glemme denne dagen. (Og Murphy? Du også. I seng.)
*tasse*
Comments
Hadde det samme problemet med en DVD-spiller i romjulen. Markedet var støvsuget for spillere, men Elkjøp annonserte likevel i vei i fete bilag som sklir ut av Aftenposten idet man løfter avisen fra matten. Fortærende!
Men omsider klarte vi da å oppdrive en, så nå er livet blitt en berusende lykkeopplevelse. Bortsett fra at jeg også vil ha en T610, rød, da. Det tror jeg at jeg skal kjøpe meg i slutten av uken :)
En gang hadde jeg kjøpt en sykkel. Det skulle monteres på bagasjebrett etc, så vi avtalte at jeg skulle komme tilbake tre dager senere. Jeg holdt på å boble over av lykke og glede hele dagen, og gikk tidlig fra jobben for å hente den. På vei opp til Storo tenkte jeg på hvordan jeg skulle suse nedover bakkene igjen, på to hjul!
Da jeg ankom butikken viste det seg imidlertid at de hadde glemt bort sykkelen på verkstedet; ingenting var gjort med den! De beklaget dette, og sa jeg kunne komme tilbake dagen etter. Da begynte jeg rett og slett å gråte. Ekspeditøren stirret sjokkert på meg, og jeg rygget ut av butikken med tårene silende nedover kinnene.
På hjemveien kjeftet jeg på meg selv over at jeg hadde tatt slik på vei. Men det _var_ en gedigen skuffelse!
Posted by: Kristiane | Januar 7, 2004 08:57 FM
Jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å hylgrine foran mobilmannen på Elkjøp i går, slik at han hadde forstått alvoret. Men på det tidspunktet hadde jeg flere andre alternativer og således et lysegrønt håp om at det ville ordne seg. Så istedet stakk jeg begge tomlene inn i ørene, viftet med fingrene og gjeipet det jeg var mann for. (Altså, ikke særlig mye.)
Men da det viste seg at andre håpefulle butikker var minst like utsolgt, eller bare solgte telefoner med Telenor-abonnement var ikke tårene langt unna. Jeg har ventet siden bursdagen min i slutten av november på dette!
*gromle*
Så snart butikkene begynner å åpne rundt meg her så skal jeg ringe og true dem til å ha flere igjen på lager slik at lunsj kan bli brukt til innkrevning av livsviktig kommunikasjonsmiddel.
(Kunne helt klart ha tenkt meg enten en rød eller en blå variant, men nøyer meg med aliminium i dag!)
Posted by: Anders | Januar 7, 2004 09:41 FM
Gjett hva jeg har i lommesene mine...
*saltisår*
Posted by: annetten | Januar 7, 2004 09:53 FM
*lage veldig hard snøball*
*med pulversnø*
*mislykkes totalt*
*henge seg i nærmeste lyktestolpe*
*mislykkes med det også*
*trøstespise marsipanhval*
*føle seg litt bedre*
Vel, jeg bestiller en og stålsetter meg til å vente til fredag. Eller, hvis gudene er med meg, i morgen.
*danse håp...løs dans*
Posted by: Anders | Januar 7, 2004 11:07 FM