Grillblogg

Så utro'ig fantastis' bra timing. På se'veste 'u'aften går te'efonen i ba''en med et sme'', og den midterste tasten spretter ut og forsvinner ut i det store intet. Hurra! Det 'ommer ti' å g'øre det desto søtere når ny og fantastis' mobi' s'a' hand'es inn rett over nyttår.

*danse (ha'tende) ende'ig-snart-ny-mobi'-dansen*

'ivet er her'ig, dere.

Ellers er nå første juledag på hell, og jeg føler meg som en godt stappet sacco-sekk, både på godt og vondt. (Kommer ikke på noe spesielt godt ved denne følelsen akkurat nå, men jeg er nokså sikker på at der er noget hvis man tenker riktig lenge og hardt. For eksempel hvis det akkurat _nå_ skulle bryte ut krig og jeg må ut i skogen og leve på bark og lunken snø i resten av mine levedager, så ville jeg kunne holde ut så mye, mye lenger nå enn hvis det hadde vært spinatsuppe m/kokt egg til middag i dag. Se det. Jeg trengte ikke tenke lenge og hardt engang.)

Min nye digitale og gjennomsiktige vekt forteller meg at jeg veier 80,6 kg, og det er mer enn på lenge. Gi den mannen en rå gulrot og steng ham inne i et kott til vi er langt inn i 2004.

2004! Om kun få dager er vi i år 2004. Det føles nesten litt science fiction-aktig ut. Husker så godt når jeg var liten at jeg grublet så veldig over hvor jeg var og hva jeg gjorde i år to tusen, eller om jeg i det hele tatt ville leve så lenge til å oppleve det. Og nå er årtusenskiftet forlengst historie, og jeg må sette meg nye "mål".

Lurer på hvor jeg vil være andre juledag i år 2027, jeg. 54 år gammel, med masse grå hår. Hva slags musikk hører jeg på? Er jeg lykkelig? Hva har jeg fått til jul av hvem? Hva jobber jeg med? Hva liker jeg å spise på brødskiva? Hvor mye veier jeg? Vil jeg den dagen sitte og skrive et innlegg i Grillblogg 13, og mimre tilbake til dagen i dag?

Spørsmålene er mange, finurlige, freidige og slomsete, men de er mine, og bare mine!

*danse det-er-mine-mine-og-bare-mine-dansen*

På tide å bysse. Eller lalle. Det valget nekter jeg å ta akkurat nå, jeg går heller og legger meg.

*flabbe ut*